Preken: 4. fastesøndag

Vi har i dag hørt den meget kjente lignelsen som gjerne blir kalt lignelsen om den fortapte sønnen. En lignelse som kanskje er den mest bevegende av alle Herrens lignelser. Men det en lignelse som står i fare for å bli ensidig utlagt dersom vi retter vår oppmerksomhet bare på synderen som gjør bot.

Selvfølgelig dreier det seg også om bot og omvendelse. Og Kristus vil innby oss med denne lignelsen til å vende tilbake til Gud, skulle vi ha vendt oss bort fra Ham.

Men lignelsen dreier seg ikke først og fremst om den «fortapte sønnen» og hans omvendelse, ei heller om brorens misunnelse og mangel på glede over brorens gjenkomst. De to sønnenes skjebner og vesener tjener i grunnen bare til å åpenbare farens hjerte. En far som er et bilde på Herrens egen himmelske far. Aldri har Kristus fremstilt sin far i himmelen på en mer levende og tydelig måte.

Les videre

Preken: 3. Fastesøndag

Ulykker og katastrofer er en vanlig del av dagens nyhetsbilde. Når vi leser og hører om det, kan det være at tanken slår oss: «Godt at det ikke var meg». Eller kanskje vi til og med mener at det kan ikke skje oss.

Men skjer det likevel noe, er vi raske til å spørre: «Hvorfor skjedde det meg, hvorfor akkurat meg?» Vi kan også finne på å spørre: «Hva har jeg gjort galt at det skjer meg?»

Les videre