Religionsfrihet – Søndagsbladet 310520

Kjære menighet,

en av Det annet Vatikanskonsils erklæringer er «Dignitatis Humanæ» som handler om religionsfriheten. Dokumentet ble til gjennom en prosess over flere år. Konsilet begrenset seg gjennom erklæringen bare til å «stadfeste menneskets individuelle og kollektive rett til religionsfrihet i det borgerlige samfunn».

Retten til religionsfrihet er basert på menneskets frihet. Men det er viktig å understreke at det ikke er snakk om en frihet i vilkårlighet. Konsilet legger vekt på at denne friheten er en frihet i ansvarlighet. Et samfunn må sikre at borgernes frihet har det nødvendige rom og eksistens.

Friheten ligger i personforståelsen. Menneskets personverdighet er helt sentral i det katolske menneskesynet og har sin kilde i Guds treenige personer. Derfor er mennesket er person som skapt i Guds bilde. Mennesket er person fra unnfangelsens øyeblikk.

En sentral tanke i erklæringen er menneskets rett til å være fri fra all tvang. På det religiøse området kan ingen bli tvunget til å handle mot sin samvittighet eller å bli hindret til å handle i overensstemmelse med sin samvittighet. Les videre

Huxley – Søndagsbladet 240520

Kjære menighet,

i 1932 skrev Aldous Huxley «Brave New World». Romanen «er en dystopisk roman av Aldous Huxley (1894–1963). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys best kjente roman. Historien finner sted i London i det 26. århundre. Den forutser en utvikling innen reproduksjonsteknologi, bioteknologi, og «søvn-læring», som sammen bidrar til å forandre et samfunn.

Boken beskriver en verden som også kan kalles en ironisk utopia: Menneskeheten er uten bekymringer, den er sunn og på et høyt teknologisk plan. Krig og fattigdom har blitt fjernet og alle er permanent lykkelige. Ironien ligger i at dette har blitt oppnådd ved å eliminere mye av det mennesker for øyeblikket får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold. Boken beskriver også et hedonistisk samfunn, der glede og nytelse tilfredsstilles av promiskuøs sex og stoffmisbruk – her spesielt bruken av «soma», en kraftig stimulant som gir fantasier i form av hallusinasjon for å komme vekk fra smerte og dårlige følelser. … Les videre

17. mai – Søndagsbladet 170520

Kjære menighet,

i år faller søndagen sammen med vår nasjonaldag. Men i år blir nasjonaldagen anderledes enn på meget lenge. Et virus ødelegger festen for oss i år. Mange dager i år har allerede vært forandret grunnet pandemien rundt oss. Per i dag ser det dog ut til at våre myndigheter har taklet situasjonen med klokskap og fornuft. Det kan vi være takknemlige for.

Det som gjør situasjonen i år mer spesiell enn vanlig, er ikke bare viruset. Det er også det faktum at det er 75 år siden den andre verdenskrigen var slutt. Svært mange av oss er selvfølgelig for unge å huske så langt tilbake. Men når jeg forsøker å forstå den enormt dype gleden over fredsdagen den 8. mai 1945 og så feiringen av 17. mai bare noen få dager etter, aner det meg hvor enormt det må ha vært å få oppleve det. Det er en stor gave at vi nå har hatt en så lang periode med fred i vår del av verden og vi må håpe at den vil fortsette lenge. Les videre

Damian – Søndagsbladet 100520

Kjære menighet,

i dag er det minnedagen for den hellige Damian de Veuster SSCC. Damian var født den 3. januar 1840 i landsbyen Tremelo i nærheten av Leuven i Belgia og fikk navnet Josef. Familien hadde en bondegård og faren ønsket at Josef skulle overta den. Han var nemlig en kraftig plugg som ikke var redd for å ta i et tak. Men Josef hadde helt andre ønsker. Hans eldre bror var trådt inn i min orden. Josef hadde et sterkt ønske om å få virke i misjonen og tryglet om å få følge sin bror inn i ordenen. Foreldrene gav etter for guttens ønske. Han trådte inn på nittenårsdagen i ordenens kloster i Leuven og fikk navnet Damian og avla de første løfter en måned senere. Året etter ble han sendt til Paris for å studere. Den 7. oktober 1861 avla han de evige løfter i vår kirke Notre Dame de la Paix i Picpus. Etter det fortsatte han studiene i Leuven.

Ordenen hadde fått ansvaret for store deler av Stillehavet som misjonsområde i 1821 av Vatikanet. I 1863 ble det bestemt at Damians bror skulle dra til Hawaii-øyene, men han ble syk. Damian som brant etter å få virke i misjonen bad instendig om å få dra i stedet for ham og den 28. oktober reiste han etter å ha tatt avskjed med sin familie for bestandig. I den tiden kom man ikke hjem igjen fra misjonen. Les videre

Emmaus – Søndagsbladet 260420

Kjære menighet,

dagens evangelium med de to disiplene som får vandre med den oppstandene Jesus Kristus, inneholder noen viktige punkter. For det første fortelles det at veien fra Jerusalem til Emmaus er 60 stadier. En stadie tilsvarer 185 meter, dvs. de gikk rundt 11100 meter, eller 11,1 kilometer til fots. Vi vet selvfølgelig ikke hvor fort de gikk, det kan godt være at de i samtalen av og til også stoppet. Men to til tre timer synes jeg man i hvertfall kan regne med.

Den ene av de to heter Kleopas, mens den andre får vi ikke vite navnet på. Det er godt mulig at han er nevnt fordi han har berettet fortellingen til Lukas. Dessuten er det hans kone, Maria, som står ved korset i følge Johannesevangeliet (Joh 19,25). I følge Hegesippus, en jødisk-kristen historiker, som levde i det annet århundret (110-180), er Kleopas broren til Josef, Jesu stefar, og far til Simon, som ble biskop av Jerusalem etter Jakob. Dessverre er ingen av Hegesippus tekster bevart for ettertiden, men den senere historikeren Eusebius refererer til hans verker og har sitater fra dem. Les videre

Preken – Søndagsbladet 190420

Kjære menighet,

er det riktig å beskrive den hl. Thomas som vantroende? Var han mindre troende enn de andre apostlene? Man har kalt ham vantroende fordi han sa: «Får jeg ikke se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og får jeg ikke legge hånden i hans side – da kan jeg umulig tro det.» Men var ikke også de andre apostlene med Peter vantro da kvinnene fortalte dem om den tomme graven? Hadde ikke disiplene ansett det som «løst snakk» (Luk 24,11)? Og kommenterte ikke evangelisten at «de nektet å tro det»?

Kanskje kan vi tyde Tomas mistro på en annen måte: Vi kan se i ham en skikkelse fra vår egen tid. Vil ikke vi i vår tid forstå alle mysteriene rundt mennesket, naturen og livet? Blir det ikke hele tiden forsket, søkt og eksperimentert? Hvem vet hva som skjer i alle verdens laboratorier? Og må ikke troen også stå på den vitenskapelige forskningens sikre fundament? Vi kan løpe etter enhver guru som hevder å være utvalgt av Gud og sendt til menneskene. Vi har rett til å spørre om ekthet og identitet. Det var kun det Tomas gjorde. Les videre

Preken – Søndagsbaldet 120420

Kjære brødre og søstre,

vi møter i påskedagens evangelium to av de fremtredende disiplene i Johannesevangeliet. Det er på den ene siden Peter som representerer det kirkelige embede og på den andre siden Johannes som representerer den kirkelige kjærlighet. Peter er klippen som Kristus bygger vår kirke på, den første pave som har i oppdrag å garantere kirkens enhet og tro. Johannes er disippelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til Herrens hjerte. Johannes skrev kjærlighetens evangelium.

Disse to er to søyler i Kirkens vesen, to søyler med hvert sitt helt spesielle forhold til Herren. Plutselig blir de alarmert av Maria fra Magdala, ikke hvilken som helst kvinne, men kvinnen som representerer den tilgitte synder og som litt senere fikk i oppdrag av Herren å forkynne hans oppstandelse til apostlene. Kirken har derfor gitt henne ærestittelen «Apostlenes apostel». Tre sentrale skikkelser i den unge kirken. Les videre

Preken – Søndagsbladet 290320

Kjære brødre og søstre,

Jesu samtale med Marta, søster til den avdøde Lasarus, er midtpunktet i dagens evangelium. Marta går Jesus i møte og hilser ham allerede utenfor landsbyen. Med en gang gir Marta til kjenne at hun tiltror Kristus makt over liv og død: «Herre, dersom du hadde vært her, da ville min bror ikke vært død! – Men fremdeles vet jeg, at alt du ber Gud om, det gir han deg …»

Kristi svar er tvetydig og vil hjelpe Marta til å forstå det nye han vil bringe: «Din bror skal oppstå.» Marta tenker som en from jøde på oppstandelsen som skal bli alle til del i en fjern fremtid; hun uttrykker det med ordene: «Jeg vet at han skal oppstå: Ved oppstandelsen på den ytterste dag.»

Slik hadde også de kristne svart i det første århundret. Men for evangelisten Johannes er en slik tro som bygger på noe i en fjern fremtid ikke tilstrekkelig. I sin teologi vil han hente endetidens hendelser inn i nåtiden; han vil at vi skal oppleve «dommedag» her og nå. Derfor lar han Kristus erklære at «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, om han enn er død, Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Les videre