Roma – Søndagsbladet 080919

Kjære menighet,

jeg dro sist mandag til Roma for å delta ved den KATolsk-LUtherske SAmtalegruppes (KatLuSa) besøk til byen, ledet av biskop Bernt Eidsvig og biskop Kari Veiteberg. Besøket skulle først begynne tirsdag, så jeg benyttet anledningen til å besøke min ordens generalledelse i Roma. Det er alltid hyggelig å komme dit og bortsett fra én, er faktisk alle i huset yngre enn meg. Tirsdag formiddag fikk jeg en lengre samtale med vår pater general, Alberto Toutin SSCC, som var meget nyttig. Blant annet fikk jeg forklart hvor internasjonal vår kirke i Norge er og at det ville være enkelt for patres fra andre land og verdensdeler å finne gode pastorale oppgaver hos oss.

På ettermiddagen møttes vi så i KatLuSa i Domus Internationalis Paulus VI i sentrum like i nærheten av Piazza Navona hvor vi bodde alle ti. Vårt første besøk var i Det norske instituttet i Roma hvor vi ble tatt i mot av direktøren, Christopher Prescott. Vi fikk et innblikk både i instituttets historie og den aktuelle situasjonen. Det er for tiden mer studenter der enn noen gang tidligere, tidvis opp til 100. Les videre

Jesus – Søndagsbladet 010919

Kjære menighet,

i det forrige Søndagsbladet skrev jeg litt om noe av den teologiske litteraturen som jeg for tiden leser. Nå vil jeg dele med dere noen nye kunnskaper jeg har fått om Jesus Kristus.

I meget av det Herren sier og gjør, viser han en inngående kjennskap og kunnskap til Skriften. Det er dette evangelisten Lukas viser til i fortellingen om Jesus som 12-åring i templet hvor de lovkyndige og skriftlærde er forbløffet over guttens kunnskap. Jeg antar nå at en av grunnene til at Herren først begynner sitt virke da han var blitt rundt 30 år gammel, var at han forberedte seg på sin gjerning nettopp gjennom arbeid med Skriftene, men også med bønn. Les videre

Brant Pitre – Søndagsbladet 250819

Kjære menighet,

en side ved min tjeneste som prest, er å fortsette og studere. Det er nå 30 år siden jeg avsluttet de filosofiske og teologiske studier i Münster. Etter det har jeg arbeidet meget med det teologiske faget dogmatikk om Kirkens troslære. Studiene i Colegio Máximo ved San Miguel utenfor Buens Aires som jeg begynte for 20 år siden, var nettopp fordypningsstudier i dogmatikk. Min arbeider fra der og annet siden førte til at jeg i juni 2012 fikk anerkjent disse som tilsvarende en lisensiatsgrad i dogmatikk av kardinal Zenon Grocholewski som på den tiden var Prefekt for Kongregasjonen for Katolsk utdannelse i Vatikanet. Det gir meg tillatelse til å forelese ved katolske høyskoler og universitet. Dette ble gjort med hensyn til de katolske studiene ved Menighetsfakultetet. Les videre

Om Maria opptagelse – Søndagsbladet 180819

Kjære menighet,

på katolsk.nos nettside har p. Per Einar Odden skrevet om feiringen av Marias opptagelse i himmelen. Jeg siterer noe av det her: «I den katolske Kirke er det en trossannhet at da Marias liv her på jorden var slutt, tok Gud henne opp i himmelen med både sjel og legeme, hennes opptakelse (Pave Pius XII: Munificentissimus Deus, par. 44, Vatikanet, 1. november 1950). Denne trossannhet hevdes også alminnelig av kristne i de gamle østlige kirker. Dogmet ble ikke offisielt erklært før den 1. november 1950 av den ærverdige pave Pius XII (1939-58) i den apostoliske konstitusjonen Munificentissimus Deus.

Men historien om Marias opptakelse går tilbake til Kirkens første århundrer. Den tidligste beretningen er den såkalte Liber Requiei Mariae («Boken om Marias Hvile»), som bare er bevart i en etiopisk oversettelse (Stephen J. Shoemaker, Ancient Traditions of the Virgin Mary’s Dormition and Assumption (Oxford: Oxford University Press, 2002, 2006), s 290-350). Denne tidlige kristne apokryfe beretningen er trolig skrevet på 300-tallet, men muligens så tidlig som på 200-tallet. Ganske tidlig er også de svært ulike tradisjonene i «De seks bøker» med beretninger om Marias innsovning. Den tidligste versjonen av disse apokryfe bøkene er bevart i flere syriske manuskripter fra 400- og 500-tallet, selv om selve teksten trolig stammer fra 300-tallet (William Wright, The Departure of my Lady Mary from this World, The Journal of Sacred Literature and Biblical Record, 6 (1865): 417-48 og 7 (1865): 108-60. Se også Agnes Smith Lewis, ed., Apocrypha Syriaca, Studia Sinaitica, XI, London: C. J. Clay and Sons, 1902). Dette mysteriet feires den 15. august. Les videre

IPCC – Søndagsbladet 110819

Kjære menighet,

i uken som gikk skrev de ulike mediene om IPCCs rapport om matsikkerhet m.m. Det ble bestemt på IPCCs 43. sesjon i 2016 at denne rapporten skulle lages. Eksperter møttes så i Dublin i fem dager i februar 2017 for å forberede rapportens innhold. Denne ble godkjent på IPCCs 45. sesjon i mars 2017.

107 eksperter fra 52 land ble valgt som ledende forfattere og koordinatorer. 40 % av disse er kvinner. 53 % av forfatterne kommer fra utviklingsland. Dermed er denne rapporten den første som har mer forfattere fra utviklingsland. De ledende forfatterne møttes fire ganger, i Oslo i oktober 2017, i Christchurch i New Zealand i mars 2018, i Dublin i september 2018 og i Cali i Colombia i februar i år. Disse varte alltid 5 dager. Les videre

Balthasar – Søndagsbladet 040819

Kjære menighet,

på fredag fikk jeg den nye utgaven av tidsskriftet «Communio», et teologisk tidsskrift jeg har abonnert på i mange år.  Det ble grunnlagt i 1972 av Hans Urs von Balthasar, Albert Görres, Franz Greiner, Karl Lehmann, Hans Maier, Joseph Ratzinger og Otto B. Roegle. Tre av disse ble kardinaler: Balthasar, Lehmann og Ratzinger. Den siste ble pave Benedikt XVI.

Den nye utgaven handler om Balthasar og det minnet meg på mine utstrakte studier av hans teologi. Så derfor deler jeg gjerne noe jeg skrev om ham med dere i dagens Søndagsbladet.

Hans Urs von Balthasar er en teolog med et omfattende litterært verk. Han tok en doktorgrad i germanistikk i en alder av 23 år. Men han tok aldri doktorgraden hverken i filosofi eller teologi. Likevel er hans filosofiske og teologiske bidrag av en så høy kvalitet at Balthasar regnes som den største teologen i det 20. århundrede. Dersom kun én teolog ennå vil ha en betydning ved slutten av det 21. århundrede, vil det være ham. Les videre

Olav og Karl – Søndagsbladet 280719

Kjære menighet,

i sin biografi om den hellige Olav, skrev p. Olav Müller SSCC et kapittel om Karl den Stores betydning for Olav. Jeg siterer derfra i dag: «… Særlig én person ble det talt mye om. Det var Karl den Store (Karla-Magnus) – alle kristne kongers og fyrsters store ideal. Alt det store og merkelige som ble berettet om denne frankerkongen, må ha falt i Olav Haraldssons smak. Han likte denne karen godt og tok ham til forbilde i sin senere kongsgjerning. Da Olavs sønn flere år senere ble nøddøpt i Norge mens kongen sov, og Sigvat Skald ga ham navnet Magnus etter Karla-Magnus, ble kongen særs blid. Det langskipet han brukte under sjøslag da han kom tilbake til Norge, kalte han Karlshovde.

Skal vi forstå Olav Haraldsson som kristen statsmann, må vi vite litt om hans forbilde, keiser Karl den Store: De omfattende folkevandringene, som fant sted i Europa fra ca.350 – ca.600, skapte et forferdelig politisk, og ikke minst religiøst, kaos. … Europa ble et lappeteppe av små stater, som stadig lå i krig med hverandre. Noen av disse stammene var hedenske, andre gikk over til arianismen, som fornektet at Kristus var Gud. Både hedningene og arianerne forfulgte katolikkene. Les videre

Månen – Søndagsbladet 210719

Kjære menighet,

nå er det 50 år siden menneskene landet på månen og det er verdt å feries. Dagens medier tar opp igjen hele historien så det er mange muligheter til å sette seg inn i den. I sluttet av august skal det komme en kinofilm som inneholder mange opptak som ikke er vist tidligere. Filmen «Apollo 11» består bare av originale opptak.

Jeg har aldri glemt hvor jeg selv var den gangen. 10 år gammel tilbrakte jeg nemlig hele sommerferien i 1969 hos mine besteforeldre i Østerrike for å bli bedre i språket. Min morfar hadde latt bygge et feriehus i landsbyen Igls på høydedraget overfor Innsbruck. Her var vi som familie fra Norge på besøk om somrene.

Men dette året var jeg alene med mine besteforeldre. Min mor hadde tatt meg med til Østerrike, men etter to uker var hun reist hjem til Norge. Etter det fikk jeg åtte uker der, da jeg hadde fått lov til å gå ut av skolen to uker før ferien. Som eldste barnebarn var jeg først ute med denne muligheten. Men da min morfar døde året etter, ble jeg den eneste som fikk denne muligheten til å forbedre språket betraktelig som barn. Les videre