Kors – Søndagsbladet 100917

Kjære menighet,

på torsdag den 14. feirer Kirken Korsets opphøyelse. Herren har sagt at vi må ta opp vårt kors og følge Ham. Veien til vår egen oppstandelse går også gjennom et kors, det korset som er vårt. Et kors som på ingen måte kan sammenlignes med Herrens kors. Hans var meget tyngre.

For Herrens kors er ikke bare den grusomme torturen og lidelsen Han ble utsatt for, slik bilder og filmer har forsøkt å fremstille det. Nei, Han går inn i det dypeste mørke, inn i den største avstand fra Gud Fader, at Han som Guds Sønn kan rope: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg?” Her lider Sønnen menneskenes og verdens synd helt ut. Og ikke bare den synd han har møtt i øyeblikket, nei, all synd før og etter, til alle tider, lastes på Ham i korsfestelsen. Hele verdens elendighet og synd samles inn i dette punktet i hele skaperverkets historie. Alle perversjonene til en menneskehet som ikke åpner seg for Guds kjærlighet og virkelighet. Alt lider Herren, helt og holdent. Les videre

Valg – Søndagsbladet 030917

Kjære menighet,

nå nærmer det seg snart et nytt Stortingsvalg. Som kristne er vi kalt til å være delaktige i de politiske prosesser ved å avgi vår stemme. Kirkens sosiallære gir oss mange momenter som er viktige i den politiske tenkningen.

Kirkens sosiallære er læren om mennesket, samfunnet, økonomi og politikk ut ifra et katolsk ståsted. Når man bygger opp et samfunn er det viktig å understreke at den sosiale rettferdigheten ikke kan bygges opp bare ved hjelp av lover. Det avgjørende er den sosiale holdningen. Men sosiallæren vil ikke gi oppskriften til hvordan ting skal gjøres, men vil formidle de sosiale grunnverdiene og moralske normene for det sosiale samlivet i sannhet, kjærlighet og rettferdighet. Les videre

Mer praktisk – Søndagsbladet 270817

Kjære menighet,

på fredag hadde jeg en samtale med Paul Bø, daglig leder i Inclusion AS. Hans firma arbeider med å kurse innvandrere som ønsker å etablere en virksomhet i Norge. Dette ligner noe på tilbudet vi fikk fra Asker kommune i fjor. Har har samarbeidet med dem som stod bak det prosjektet.

Kurset gir innvandrere en innføring i alle regler og forskrifter ved det å etablere et firma i Norge. Kurset er gratis og det finner sted den 20. september i Asker og den 22. november i Bærum. Jeg har hengt opp informasjon om dette på oppslagstavlene. Les videre

Fotografering – Søndagsbladet 200817

Kjære menighet,

jeg fotograferer fortsatt. Riktignok er det lenge siden jeg har lagt ut nye bilder på min egen fotonettside. Det skyldes at det er en relativt tungrodd prosess og som krever sin tid. Men mangelen på nye bilder der skyldes ikke manglende fotografering.

Jeg har alltid med minst et kamera når jeg reiser. Det er jo selvfølgelig et i telefonen, men jeg har gjerne med et større kamera ved siden av som gir bedre fotografiske muligheter. Ofte er det et kompaktkamera med zoom, men av og til også et systemkamera med utskiftbar optikk. Les videre

Strøm og lys – Søndagsbladet 030817

Kjære menighet,

det planlagte arbeidet med ny strøm og ny belysning i kirken og i menighetssalen under, er dessverre ennå ikke kommet i gang. Det vil nok ta noe tid til ombyggingen begynner. En grunn til dette er at de nødvendige lamper som må bestilles, ikke er blitt produsert i fellesferien. Et overslag tilsier at alt arbeidet med alt nødvendig teknisk material, vil komme på i overkant av 1,2 millioner kroner. Heldigvis har vi midler til dette.

En annen grunn til at det blir forsinket, er forslaget fra arkitekten å gjøre noe med taket i kirkerommet. Platene som er der i dag, er ikke så veldig pene akkurat. For å gi rommet et penere utseende, er et forslag å dekke hele taket på innsiden med en spesiell duk. Et firma kommer i morgen, mandag, for å se på muligheten. Det betyr at en duk strekkes rett og slett over de nåværende platene, uten at de behøver å tas vekk. Antageligvis vil dette forbedre akustikken noe. Dessuten gir det en bedre refleksjon fra belysningen som skal lyse opp taket. Den samme teknikken er brukt i operaen i Oslo. Dette vil selvfølgelig også ha sin pris.

Kirkerommet er det viktigste rommet vi har, og jeg synes det er viktig at det er så vakkert og verdig som mulig. Jeg håper den planlagte fornyelse vil forsterke dette.

Hostier – Søndagsbladet 060817

Kjære menighet,

nylig har det vært skrevet i nyhetene om at Vatikanet ikke godkjenner glutenfrie hostier til kommunionen. Dette er i grunnen ingen nyhet, for det har alltid vært slik. Av hensyn til personer som ikke tåler gluten, er det derfor mulig å bruke glutenfattige hostier. Disse har vi tilgjengelig hos oss. For å være sikker på at hostiene er korrekte, kjøper vi dem fra en tysk hostiefabrikk som er katolsk og som er kjent med forskriftene i Kirken.

Kirkens posisjon er at materien man bruker til kommunionen, brød eller vin, må være naturlige og reelle. Tar man bort gluten helt, er det ikke lenger helt og fullt et brød og da vil ikke hostien kunne forvandles til Kristi Legeme. Det samme gjelder vinen. Er det ikke ekte og ren vin, blir ikke vinen forvandlet til Kristi Blod. Prester som har alkoholproblemer kan med tillatelse fra biskopen få bruke druemost, som er en gyldig materie. Troende som ikke en gang kan tåle de glutenfattige hostiene, kan motta kommunionen i vinens skikkelse fra kalken. Troende som vil motta de glutenfattige hostiene, må melde seg for presten slik at han vet det til kommunionen. Les videre

Preken – Olsok 2017

De offisielle Olavsfestdagene i Trondheim har et meget omfattende program. Riktignok er det meste kultuelt og bare noe er religiøst. Men da jeg så programmet, reagerte jeg på et tema som ble holdt som Vestfrontmøtet i går: Olav den hellige – et idol for vår tid? Heldigvis med et spørsmåltegn. Fordi spørsmålet kan svares med nei på noen områder av Olavs liv, mens man kan svare ja på andre områder. Samtidig er det klart at meget fra hans tid er fjernt for oss nå.

Er det helligheten de søker å nærme seg, er det viktig å understreke at Kirken ikke har erklært ham hellig på grunn av hans liv eller livsførsel, men på grunn av de mange jærtegn etter hans død som Kirken alltid har forstått som Guds bekreftelse av helligheten i måten Olav gav sitt liv på. Helligheten ligger i hans offer som lener seg opp til Kristi offer. Olav forstod at han måtte gi sitt liv for at Kristi sak skulle vinne i Norge. Det er der helligheten hans ligger og heri kan man finne et idol for vår tid. Viljen til å gi sitt liv for Kristus, noe mange kristne gjør den dag i dag på flere steder i vår verden. Les videre

Olav – Søndagsbladet 300717

Kjære menighet,

i dag deler jeg med dere noe av det som står skrevet om den hellige Olav på det norske Wikipedia. Om Olavs familie skrives det: «Theodoricus monachus skrev at Olav var sønn av Harald Gudrødsson og Åsta. Heimskringla angir at Olav var sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter.

Alle de kjente sagaene angir at han var tippoldebarn av Harald Hårfagre på farssiden. Olavs far Harald Grenske var sønn av Gudrød Bjørnsson. (Theodoricus monachus skrev at Olavs farfar het Gudrød Syr.) Gudrød skal ha vært sønn av Bjørn Farmann, Harald Hårfagres sønn. Knytningen mot Harald Hårfagre er svært tvilsom. Det å stamme fra Harald Hårfagre var politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt, enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav TryggvasonOlav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre. Les videre