Corona – Søndagsbladet 020820

Kjære menighet,

Coronaviruset fortsetter å prege vår verden. Min reise i ferien er nå kansellert og jeg venter på en refusjon som skal komme senest innen 90 dager. Så i år kommer jeg til å feriere rundt i Sørnorge, men med base fra Stabekk.

En av de store utfordringene med pandemien er de ulike tilnærmingene landene har valgt for å beskytte seg eller ikke. Det er pussig å se hvordan politiske oppfatninger fører til så forskjellig handling. Enten til det gode eller det skadelige for de ulike folk. Situasjonen i dag er fortsatt så uoversiktlig at det er vanskelig å ha noen formening om hvor lenge vi kommer til å måtte leve med begrensninger. Noen mener det kan ta både et og flere år før vi har kontroll med pandemien. Dette betyr mange forandringer for samfunnene.

I går står det at nye smittede i Norge er hovedsakelig smittet i utlandet. Det betyr at mange tok en risiko ved å reise til utlandet. Dette er nok året hvor man bør bli i Norge uansett.

Les videre

Nidaros – Søndagsbladet 260720

vi ferier Olsok i dag, da selve dagen faller på førstkommende onsdag. Slik kan vi ferie Olav den hellige i fellesskap. Jeg velger å dele noen tanker jeg har gjort tidligere om hvordan møtet med helgenkongens gravkirke i Nidaros må ha vært:

La oss forestille oss hvordan det må ha vært for pilegrimene i middelalderen å ha nådd frem til den praktfulle katedralen i Nidaros, det nåværende Trondhjem. 

De var sikkert slitne etter mange ukers eller måneders reise, fra Norge eller utlandet. Da de for første gang endelig fikk se katedralen reise seg høyt over de mange små og større trehusene i byen ved elven Nids utløp, må det ha vært en stund av en enorm lykke og glede. Kanskje ønsket de å be om helbred ved helgenkongens grav, eller de gjorde bot for ugjerninger, eller hadde andre motiver. Uansett motivasjon må synet av katedralen for menneskene for syv – åtte århundrer siden tatt pusten fra dem. Store byggverk var en sjeldenhet i Norge den gang. Katedralen som var bygget på det høyeste stedet på halvøyen som elven flyter rundt, må ha virket usannsynlig ruvende i forhold til resten av bebyggelsen. Dens tårn må ha vært som et spir som rørte ved himmelen.

Les videre

SVD – Søndagsbladet 190720

Kjære menighet,

i uken som gikk, kom kunngjøringen fra bispedømmet at p. Anthony Erragudi SVD og p. Piotr Sledz SVD overtar ansvaret for vår menighet med virkning fra den 15. september. Da de tilhører en orden, vil jeg i dag presentere ordenen for dere. Patrene kan presentere seg når de er kommet hit.

SVD står for «Societas Verbi Divini» – Det Guddommelige Ords Selskap. Ordenen kalles også gjerne Steyler misjonærer etter stedet hvor ordenen ble grunnlagt. Den ble grunnlagt den 8. september 1875 av den tyske presten Hl. Arnold Janssen i den nederlandske byen Steyl. På den tiden var det på grunn av kulturkampen forbudt å grunnlegge ordener i Tyskland. 

Hl. Arnold Janssen, som var født 5. november 1837 i Goch ved Niederrhein, ble presteviet den 15. august 1861 i Münster. Han ble etterhvert meget interessert i misjon og det var bakgrunnen for hans ordensgrunnleggelse. Ordenen opplevde tidlig mange kall og vokste fort. Allerede i 1879 reiste de første misjonærene til Kina. Hl. Arnold Janssen døde den 15. januar 1909 i Steyl. Han ble saligkåret av pave Paul VI den 19. oktober 1975 og helligkåret av pave Johannes Paul II den 5. oktober 2003.

Les videre

Fredens dronning – Søndagsbladet 120720

Kjære menighet,

på torsdag den 9. juli feiret vi minnedagen for «Vår Frue av Freden», eller Maria, Fredens dronning. Det er en minnedag som har en tilknytning til min orden, Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter (SSCC). I sentrum står en liten figur som står i ordenes klosterkirke i Rue de Picpus i Paris.

(De følgende historiske beskrivelser stammer fra Fr. Louis Yims artikkel «The Saga of Our Lady of Peace» offentliggjort den 7. april 2014 i Hawaii Catholic Herald. Fr. Yim var arkivar og historiker i bispedømmet Honolulu og er nå pensjonist). 

Figuren som er knapt 30 cm høy, er skåret ut av et ukjent mørkt hardt treslag på begynnelsen av 1500-tallet i Frankrike. Den skal ha vært bestilt av en Jean de Joyeuse og gitt i bryllupsgave til hans unge brud, Francoise de Voisins. Figuren er laget i en typisk renessanse stil. Maria er meget vakker i en gresk kjole og hun holder Jesusbarnet på hennes venstre arm. I hennes høyre hånd er det en olivengren, symbolet på fred.

Les videre

Formel 1 – Søndagsbladet 050720

Kjære menighet,

pandemien har gjort dette året anderledes enn alle andre år tidligere. Mange som er glad i ulike sportsgrener har ikke fått den samme gleden i år. Personlig har jeg ventet på at Formel 1 sesongen i billøp endelig skal starte og idag skjer det. Egentlig skulle den ha startet i Australia i midten av mars, men ble så avlyst i likhet med mange løp på senere datoer. Opprinnelig var det planlagt 22 løp i år, mer enn noen gang. I år var blant annet Vietnam første gang med på kalenderen.

Det er i år 70 år siden Formel 1 begynte, en sport som har vært gjennom mange ulike faser, men som fortsatt kjøres på noen av de opprinnelige banene som Monaco, Monza og Silverstone. Disse er selvfølgelig bygget om flere ganger og er i dag av en helt annen standard enn i begynnelsen. Sikkerheten har stått i høysetet. Dersom man ser løp fra femtitallet og sekstitallet er det rørende naivt over datiden med fotografer og andre rett ved banekanten. Dessuten tribuner alt for nært. Den aller verste ulykken til nå kom ikke i Formel 1 men i 24-timers løpet på Le Mans i 1955, et av verden tre mest berømte billøp sammen med Monaco og Indianapolis 500. En grusom kollisjon på oppløpssiden førte til at en av bilene eksploderte inn i mengden som var alt for nær banen. Over 80 mistet livet.

Les videre

Ferie – Søndagsbladet 280620

Kjære menighet,

dette er året hvor sommeren blir anderledes for mange av oss. Mange har måttet forandre ferieplanene sine da utenlandsreiser er blitt en usikker faktor. Da det er umulig å vite om virussmitten øker i et land man har valgt å reise til, vet man ikke om man risikerer enten å ikke komme hjem igjen til planlagt tid eller om man må i karantene når man er tilbake i Norge. Jeg anser det som tilstrekkelig risikabelt for ikke å reise til utlandet i år. 

Selv kjøpte jeg meg en flybillett til Argentina allerede før verden ble stengt. Turen er med Air France, returen med KLM. Denne kombinasjonen gav den beste prisen. Men for to uker siden ble den ene delen av reisen fra Paris til Buenos Aires kansellert av Air France. Reisene Oslo til Paris, Buenos Aires til Amsterdam og Amsterdam til Oslo går fortsatt som normalt. Men det hjelper meg jo lite. Avreisen er satt til den 7. august og hjemreisen til den 1. september. Det er lite trolig at det blir noe av reisen. Spørsmålet for meg er om jeg kan flytte reisen til senere datoer i år, eventuelt til neste år. Eller om jeg skal avbestille helt og få pengene tilbake. I løpet av denne uken regner jeg meg å komme frem til en endelig avgjørelse.

Les videre

Diverse – Søndagsbladet 210620

Kjære menighet,

Gunnar Markussen har forberedt de viktigste tallene fra regnskapet i 2019 for menigheten: Regnskapet viser totale inntekter på 2,89 MNOK som er tilsvarende som for 2018. Kollektinntektene er stadig fallende og ble om lag 330 TNOK. Dette er bekymringsverdig da kirkebesøket ikke har blitt redusert. Redusert kollekt i kontanter er ikke kompensert gjennom bruk av VIPPS. Derimot er det kommunale tilskuddet økt.

Driftsutgiften ble 2,99 MNOK noe som er om lag 1 MNOK lavere enn i 2018. Dette skyldes i hovedsak reduserte reparasjons- og vedlikeholdskostnader.

Årsresultatet viser et underskudd på 114.186 NOK, som er vel 1 MNOK bedre enn i 2018. Med avskrivninger på nær 1 MNOK er likviditeten bedret seg i 2019. Årsresultatet overføres fra annen egenkapital.

Regnskapet og protokoll fra finansrådet kan du lese på http://www.mariakirken.com

Les videre

Jesu-Hjerte Fest

I dag feirer Kirken Høytiden for Jesu Hjerte. I Jesu Hjerte betraktes Guds kjærlighet slik den viser seg gjennom den inkarnerte Sønnens liv og virke, ord og gjerning, men først og fremst gjennom hans død og oppstandelse. Helt sentralt står beskrivelsen i Johannesevangeliet 19,33-37: «Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans ben. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham. Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.

Blod og vann som strømmer fra Herrens side, har vår kirkes teologer allerede tidlig forstått som bildet på Kirkens sakramenter: eukaristi og dåp. Men de så også åpningen av Herrens side som skapelsen av hans brud, Kirken. Slik kvinnen ble skapt av Adams ribben, slik ble Kirken skapt av Herrens åpnede side. Det er en dyp indre forbindelse mellom Herren og Kirken. Denne kommer spesielt til uttrykk i Kirkens syv sakramenter hvor den troende forenes med Kristus på en dyp måte.

Les videre