Preken: 22. Søndag i kirkeåret C

I dag vil Herren lære oss hvordan en som tilhører Guds rike bør være ydmyk i møtet med andre. I stedet for å tro at man bør få stille seg fremst og innta den første plassen er det riktigere å holde seg tilbake og heller innta den siste plassen. Men ydmykheten i dette, er ikke å gjøre det ut ifra en beregning om at verten vil så komme og by oss en bedre plass

Nei, vi stiller oss på den siste plassen fordi vi følger rådene om at: «enhver skal akte den andre høyere enn seg selv», og at vi skal «overgå hverandre i gjensidig aktelse». Men hvordan gjør vi det? Her kan vi se på en gammel katolsk tradisjon for riktige holdninger

Vi kan arbeide i oss selv, med en innstilling hvor vi tenker at den andre ikke har misbrukt Guds nåde så meget som vi har. Hvordan kan det se ut? Les videre

Preken: Maria opptagelse i himmelen

For 25 år siden fikk jeg se et maleri av Francisco Zurbarán (1598-1664) i sakristiet til domkirken i Jerez de la Frontera i Spania. Det gjorde et varig inntrykk på meg: «La niña Maria dormida». Den unge Maria sitter på en stor pute og lener seg til en stol med høyre arm. På fanget i venstre hånd holder hun Den hellige Skriften. Øynene er lukket og hun har et henført uttrykk i ansiktet med et lett smil om munnen. Det er noe vakkert, troskyldig og rent over den barokke piken på bildet. Men det peker på en dybde i Maria som maleren har fattet.

Maria piken

Les videre

Preken Olsok 2019

I går (27. juli) var det en kommentar i avisen Vårt Land, skrevet av Erling Rimehaug om hellig Olav. Han har lest boken «Hvitekrist» av Tore Skeie. Den fremstiller etter Rimehaug Olav mer i vanlig viking fremstilling og som viking høvding og konge. Den kristne siden ved Olav kommer ikke så klart frem dersom jeg har forstått Rimehaug riktig. En ting som jeg ser som viktig er bokens fremstilling at mange ikke ble kristne gjennom sverd, som mange gjerne vil tro.

Det tror jeg er en riktig fremstilling. Det blir feil om man skulle mene at nordmenn ble kristnet ved tvang. At det skjedde i en del tilfeller, stemmer nok. Men dette berørte neppe flertallet av nordmenn. Den utstrakte kontakten nordmenn hadde med utlandet førte til at mange ble kristnet utenfor landet vårt og kom hjem som kristne. Det antas at de første kristne nordmenn ble kristnet i Irland kanskje så tidlig som sent 700-tall. Les videre

Preken: 10. Søndag i kirkeåret, år B

I den første lesningen møter vi Adam og Eva etter at de har spist av treet Gud forbød dem å spise av. I hagen hadde de et eneste bud å forholde seg til. En slange, som «var listigere enn alle ville dyr», som teksten forteller oss, klarer å vikle kvinnen inn i en samtale som fører til at hun ikke lenger ser fylden av alt det gode Gud har gitt mennesket. I stedet sås tvilen i henne på Guds godhet og hun mister tillitten til Gud som vil hindre mennesket å spise frukten av det forbudte treet. Budet brytes med alvorlige og varige konsekvenser for mennesket. Det må forlate hagen og etablere et liv og en sivilisasjon utenfor hagen.

Konsekvensen av syndefallet førte til en flerdimensjonal skade i den menneskelige naturen. Forholdet til Gud ble såret, men også til skaperverket hvor det oppstod en motstand mellom skaperverket og mennesket: «Fordi du … spise av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg … med svette i ansiktet skal du spise ditt brød …» sier Gud til Adam. Les videre

5. søndag i påsketiden 290418 år B

Vintreet som gir frukt er et bilde som forbinder dagens evangelium med Det gamle testamentet. Gud plantet selv vintreet Israel. Han forventet seg i sin omsorg for folket at det skulle frembringe en vin av rettferdighet, barmhjertighet og fred. Men det som Gud hadde plantet som edle vinstokker i Israel bar bare besk frukt. Derfor har Faderen, vindyrkeren, plantet et annet vintre i vår verden. Han har sendt sin Sønn, Jesus Kristus. «Ordet (som) ble kjød og har tatt bolig i blant oss», har delt vårt liv, gitt seg sakramentalt i sitt legeme og blod i vårt liv, for å være helt i oss og bli hos oss.

I lignelsen sier Herren ikke at dere er vintreet, men «Jeg er vintreet, dere er grenene». Det betyr: slik som grenene er forbundet med vintreet, slik tilhører dere meg! Men ved at dere tilhører meg, tilhører dere også hverandre. «Bli i min kjærlighet!» Å tilhøre ham betyr at man lever sammen i troen. Det er det dåpen gir oss og grunnlegger i oss. Eukaristien fordyper det og gjør det levende. «Jeg er det sanne vintre, dere er grenene», må egentlig bety: ‘Jeg er dere og dere er jeg’ – en dyp enhet med Herren i hans kirke. «Bli i min kjærlighet» sier han til oss. Les videre

3. Søndag i fastetiden, år B

Det kan virke forunderlig at vi nå, midt i fastetiden har fått høre hvordan Herren renser templet. Han kom til Jerusalem med ønsket å få be i sin «Fars hus» og ble satt ut av den manglende respekten for Guds tempel som han så i alle dem som driver med handel av et eller annet slag. Han feier dem ut av templet.

I evangeliet kan vi finne to aspekter som preger innholdet. Det ene er Jesu harde svøpe som driver all handel ut av hans Fars bønnested.

Det andre er svaret han gir på spørsmålet med hvilken fullmakt han renser templet: det sanne templet, hans legeme, som kommer til å bli revet ned av menneskene vil bli bygget opp igjen på tre dager. Les videre

Preken: 20. søndag i kirkeåret

En kananeisk kvinne fra egnen hvor Jesus befinner seg, kjenner ham igjen. Selv om hun er hedensk, bruker hun hans riktige tittel: ”Herre, du Davids sønn”. Hun ber utrettelig om at Herren skal befri hennes datter som er plaget av demoner. Men han reagerer ikke. Han er bekymret for sitt eget folk som han er blitt sendt til av Faderen. Han er plaget av at hans sendelse til Israel ikke er blitt anerkjent og tatt imot. Hvor mange tegn hadde han ikke allerede virket? Han ble ikke akseptert. Han ble ofte misforstått og bare sett på som en mirakelmann som kan helbrede syke. De som var kjent med skriftene og som derfor egentlig burde forstått hvem og hva han er, så på ham som en som stifter uro og skaper uorden.

Herren tenkte nok ved seg selv: ”hvordan skal mine landsmenn begripe at våre fedres Gud er nådig og barmhjertig, at han opphøyer de ringe og redder synderne?” Så han svarer ikke den hedenske kvinnen men lar henne være. Les videre

Preken: Maria opptagelse i himmelen

I vår tid er der mange som mener at vi lever i den siste tiden. For noen blir denne følelsen utløst av miljøproblemene, for andre er de alle de nye og uoversiktlige politiske utviklingene, akkurat nå aktualisert med truslene mellom USA og Nord-Korea, eller for andre er det overgangen til «New age»: uansett er det mange som lever i bevisstheten om at vi går store forandringer i møte og ser skremmende fremtidsperspektiver. I en slik tid er de kristne kallet til å tyde sitt liv og historie ut ifra Guds åpenbaring.

Dagens fest for Marias opptagelse i himmelen gir henvisninger til en slik tolkning av livet. Det dreier seg ikke bare om hennes person og hennes enestående kall. I hennes skikkelse blir noe av Guds historie med sin verden synlig og dermed også noe av ethvert menneskes historie og bestemmelse. Ved å feire hennes fullendte liv kan vi også lære noe om vår egen livsvei. Les videre