Søndagsbladet 251015

Kjære menighet, 

vi lever i en verden hvor det digitale overtar mer og mer for det analoge. Det kan merkes på forskjellig hold. Et område hvor jeg merker det sterkt er på fotograferingens område. For rundt ti år siden, var det fortsatt menge som mente at filmen er overlegen den digitale sensoren og det stemte sikkert den gangen. Selv brukte jeg fortsatt filmkameraer på den tiden.

Men som det så ofte er med den digitale utviklingen, går den meget raskt. Bare de siste ti årene har vist en enorm utvikling nettopp i sensorene og deres evne til å ta bilder. De er dessuten i dag langt bedre i stand til å fotografere i dårlig lys. En ting er selve den fysiske konstruksjonen av sensorene, det andre er forbedringene i programmene som leser ut dataene fra sensorene. Samtidig har man forstått at de digitale kameraene krever bedre objektiver enn filmkameraene og på dette området er også meget skjedd i de senere år. Les videre

Et blikk på Andesfjellene

En av de tingene jeg gledet meg til denne gangen i Søramerika, var muligheten for å kunne se Andesfjellene igjen. De er så betagende fantastisk å se at det forblir uforglemmelig. Planen var nemlig en tur til Chile. Det beste hadde selvfølgelig vært å ta bussen fra Buenos Aires til Santiago, men det er en rundt 20 timers tur. På veien opp til passet «Los Libertadores», som er på 3200 meter over havet, kan man få kaste et blikk på Aconcagua som reiser seg majestetisk til 6962 moh. Jeg har en gang sett det på veien opp til passet og blikket tar pusten fra en selv om toppen er langt borte fra der man står (på rundt 2900 meters høyde).

Nye satellittmålinger av toppene av fjellene i Andeskjeden, viser at det er nok et annet fjell som er noe høyere enn Aconcagua, men man har valgt å la Aconcagua fortsette å gjelde som den høyeste toppen. Antageligvis av respekt for tradisjonen og historien?

Les videre

Utstillingen åpnet (Fotoberetning)

Utstillingen i Galleri Vera ble åpnet torsdag den 16. mai om ettermiddagen. Grunnet meget trafikk ut av Oslo ble åpningen holdt noe senere. Den vil vare til den 9. juni.

Jeg stiller ut 24 foto, 12 fra Bjørvika og 12 fra Aker, mens Karen Patricia Lea stiller ut fem malerier. Min mening er at det er noe mellom hennes malerier og mine foto som taler til hverandre og jeg synes det er spennende at vi kan stille ut sammen.

Vera med et par gjester

Vera med et par gjester

Les videre

Ny fotoutstilling i Drøbak

Den 16. mai blir det en ny utstilling med mine foto hos Galleri Vera i Drøbak. Utstillingen åpnes kl. 18 den kvelden og vises til den 9. juni.

Temaet er «Oslo i nostalgi og nyrikdom» og viser blikk på byen i to markerte bybilder som viser byens kontraster i vår tid.

Annonse

Olavskirken i Bamble

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjørt forbi ruinen etter Olavskirken i Bamble på veien mellom Oslo og Kristiansand. Ofte har jeg tenkt at jeg burde stoppe en gang og se om det er mulig å ta noen bilder der. Men enten har været, tiden eller lyste vært for dårlig.

Men nå lørdag stoppet jeg endelig på veien fra Kristiansand til Oslo. Da jeg kjørte forbi i ettermiddagssolen, så jeg at i det minste den ene siden av den gamle kirken var godt opplyst av solen, så jeg bestemte meg for å stoppe og ta bilder. Med meg hadde jeg Panasonic GX1 og tok hovedsaklig bilder med Panasonics 20mm F1.7 som tilsvarer 40mm i filmens tid.

Les videre

Fototur i Bjørvika

For første gang tok jeg meg en tur for å se på den såkalte barcode-bebyggelsen i Bjørvika. Til nå har jeg bare sett denne fra bilen på de forskjellige veiene i området. På tide å ta dette nærmere i øyesyn med et fotoapparat for hånden. Jeg tok med en Panasonic GX1 med deres egen 20mm 1.7 og en Voigtländer Nokton 50mm 1.5. Disse tilsvarer 40mm og 100mm i den «gamle» filmtiden. I det siste har jeg meget glede av å fotografere med teleobjektiver fordi det gir et begrenset synfelt og tvinger gjennom et nytt blikk med fotoapparatet. Dessuten foretrekker jeg fastobjektiver fremfor zoomobjektiver, da disse er mer lyssterke.

Les videre

Oppdateringer fotoblogg

I tiden fremover håper jeg å kunne bruke noe av fritiden til å fortsette oppdateringene av fotobloggen. Foreløbig har jeg gått gjennom artiklene og tildels aktualisert og oppdatert dem. Nettsiden skal være internasjonalt tilgjengelig, derfor er disse skrevet på engelsk. Den oppmerksomme bruker vil se at det etterhvert er dukket opp en del franske oversettelser. Dette får hjelp til fra utlandet. Klarer jeg det, skal jeg også få til flere språk.

De to mest interessante artiklene generelt sett, burde være en med noen tanker jeg har skrevet om kunst: Tanker om kunst og en om hvordan jeg arbeider med fotoprogrammet: Adobe Lightroom. Denne gir et innblikk i min arbeidsmåte.

Dessuten har jeg bestemt meg for å presentere nye foto i et eget galleri: New Work, før jeg legger bildene på den plassen de skal ha på nettsiden. Slik ønsker jeg å gjøre det lettere for de besøkende å finne nye verk.

Henri Cartier-Bresson i Wien

Onsdag hadde jeg gleden av å besøke en utstilling med et utvalg av fotografiene til den franske fotografen Henri Cartier-Bresson i Wiener Kunsthaus. Det var en inspirerende og oppløftende opplevelse. Noe av det gode med en by som Wien er at den ofte har meget gode og interessante utstillinger som sjelden finner veien til Norge.

Utstillingen dekker tre av hans virkeområder, USA, Sovjetunionen og Kina. Bildene var i ulike format opp til A2. Cartier-Bresson (1908-2004) var først og fremst en gatefotograf som var hele tiden underveis for å ta bilder av menneskene og livet. Han brukte som regel et Leicakamera med et 50mm normalobjektiv. Han hadde stort sett alltid kameraet stilt inn slik at han kunne ta bilder på et øyeblikks varsel. Han hadde kameraet klart i høyrehånden som han holdt bakover slik at ingen kunne se at han hadde med kamera. For ham var det viktig at folk ikke la merke til ham når han kom gående. I det øyeblikk han så et motiv, kunne han raskt ta kameraet opp, se gjennom søkeren, knipse og ta bort kameraet igjen før de fotograferte la merke til hva som var skjedd. Slik unngikk han at folk poserte for fotografen og fikk gode og naturlige bilder og portretter. Utstillingen hadde derfor tittelen «Kompasset i øyet« (Der Kompass im Auge).

Les videre