Himmel – Søndagsbladet 200518

Kjære menighet,

i den senere tid har det vært en debatt i Vårt Land rundt Kristi Himmelfart og Herrens legemlighet. Jeg har ikke tenkt å gå inn på debattens argumenter, men jeg vil heller dele med dere noen tanker jeg har til dette temaet. Det berører sentrale innhold i troen.

Kristus oppstår fra de døde i sin menneskelige natur, hans guddommelige natur som Guds Sønn kan ikke dø. Det menneskelige legemet han oppstår med er forvandlet til den himmelske virkelighets legeme. Beskrivelsene av møtene med den oppstandene Herre viser til forandrede egenskaper ved Herrens legeme. Han kan komme inn og ut av låste rom, han kjennes ikke igjen umiddelbart, men han kan spise og drikke. Les videre

Ordenen SSCC – Søndagsbladet 130518

Kjære menighet,

sist helg var jeg i Tyskland i forbindelse med tre arrangementer i min orden. Jeg reiste allerede torsdag. Arrangementene var i Kloster Arnstein ved Obernhof/Lahn, men da alle senger var opptatt der, inkvarterte jeg meg i vårt hus i sentrum av Koblenz. Den nyvalgte provinsialen bor der, så jeg fikk i oppdrag å kjøre hver dag til og fra klosteret, en vei på knapt 35 km hver vei. Provinsialen virket mange år i Chile og har ikke tysk førerkort.

Arrangementene tok alle mer tid enn jeg forventet, så det ble lange dager. Fredag feiret vi en av legpicpus gruppenes 20 års jubileum. Samtidig avla de sine løfter for tre nye år under en messe i klosterkirken. Vi har tre grupper med slike dedikerte legmedlemmer i den tyske provinsen, to grupper i Tyskland og en i Norge. Les videre

Kjærlighet – Søndagsbladet 060518

Kjære menighet,

i denne søndagens evangelium sier Herren helt tydelig og klart til oss at vi skal elske hverandre. Vi er kanskje så vant til å høre dette at vi ikke reagerer på det med en gang. Det er en del av Kristi budskap. Teksten er den direkte fortsettelsen av forrige søndags evangelium om vindyrkeren og vintreet. Herren sier at kjærligheten er hans bud.

Men kan man beordre kjærligheten? Er det virkelig kjærlighet dersom den ikke gis uforbeholdent og frivillig? Blir ikke kjærligheten undertrykt av et slikt krav? Er ikke kjærligheten meget mer en gave som både skjer i giveren og mottageren? Det kan være fristende å stille slike spørsmål. Les videre

5. søndag i påsketiden 290418 år B

Vintreet som gir frukt er et bilde som forbinder dagens evangelium med Det gamle testamentet. Gud plantet selv vintreet Israel. Han forventet seg i sin omsorg for folket at det skulle frembringe en vin av rettferdighet, barmhjertighet og fred. Men det som Gud hadde plantet som edle vinstokker i Israel bar bare besk frukt. Derfor har Faderen, vindyrkeren, plantet et annet vintre i vår verden. Han har sendt sin Sønn, Jesus Kristus. «Ordet (som) ble kjød og har tatt bolig i blant oss», har delt vårt liv, gitt seg sakramentalt i sitt legeme og blod i vårt liv, for å være helt i oss og bli hos oss.

I lignelsen sier Herren ikke at dere er vintreet, men «Jeg er vintreet, dere er grenene». Det betyr: slik som grenene er forbundet med vintreet, slik tilhører dere meg! Men ved at dere tilhører meg, tilhører dere også hverandre. «Bli i min kjærlighet!» Å tilhøre ham betyr at man lever sammen i troen. Det er det dåpen gir oss og grunnlegger i oss. Eukaristien fordyper det og gjør det levende. «Jeg er det sanne vintre, dere er grenene», må egentlig bety: ‘Jeg er dere og dere er jeg’ – en dyp enhet med Herren i hans kirke. «Bli i min kjærlighet» sier han til oss. Les videre

1968 – Søndagsbladet 290418

Kjære menighet,

i mai er det 50 år siden 1968 «opprøret» og 200 år siden Karl Marx ble født. Begge deler vil sikkert bli markert og skrevet om i tiden som kommer. Hverken 68erne eller Marx har evnet å forbedre verden, selv om ønsket nok har vært der. 68erne har nok ført til en god del negative utviklinger ser vi på samfunnet med katolske øyne. Marx hadde rett i en del av sine analyser, men ikke i alle. Slik er det ofte når man forsøker å tenke gjennom ting. Verden er mer kompleks enn det er mulig å fatte.

Tenkerne ved den såkalte Frankfurter skolen i Tyskland oppdaget at kapitalismens sammenbrudd neppe vil bli slik Marx tenkte og de søkte med en kritisk teori å reise spørsmål ved kapitalismens konsekvenser uten nødvendigvis å ha et bedre alternativ å tilby. Studentopprøret traff dem hardt da opprøret var helt motsatt av en utvikling de ønsket og et dramatisk punkt ble da Theodor Adorno måtte tilkalle politiet for å få ryddet auditoriet for studenter som ville ha revolusjon umiddelbart. Adorno var skuffet over at studentene tydeligvis overhode ikke hadde forstått undervsiningen. Les videre

Kall – Søndagsbladet 220418

Kjære menighet,

i dag, den fjerde søndagen i påsketiden, feirer vi den gode hyrdes søndag. Det er en søndag hvor vi ber den gode hyrde om preste- og ordenskall til Kirken. Derfor er det gledelig at vi i går kunne feire en prestevigsel i St. Olav domkirke i Oslo.

Det er Paul Opata som ble presteviet av biskop Bernt Eidsvig. 

Paul Opata ble født 31. mai 1980 i Kenya. Han vokste opp i et område rundt Lake Victoria i Vest-Kenya. Han har Bachelorgrad i Filosofi og Religiøse studier fra St. Augustine Seminary, tilknyttet Det pavelige universitet Urbaniana i Roma 2001–2004. Deretter studerte han til Mastergraden i Kenya i emnet International Relations and Diplomacy ved Universitetet i Nairobi 2009–2011. Les videre

St. Elisabeth – Søndagsbladet 150418

Kjære menighet,

denne gangen er Søndagsbladets tittelside forandret. Det gjenspeiler det faktum at fra og med i dag, den 15. april er Kristi Freds kirke på Eikeli blitt til St. Elisabeth som sentrum i en ny menighet med samme navn. Biskop Bernt Eidsvig valgte dette navnet for å ære St. Elisabethsøstrenes lange innsats i Norge. Andre søsterordner har kirker konsekrert til deres vernehelgen.

Om søstrene sakset fra deres egen nettside: «St. Elisabethsøstrene er en katolsk kongregasjon som ble grunnlagt i Schlesien i 1842.

De første søstrene kom til Norge i 1880, og det har siden blitt opprettet flere kommuniteter i landet. Les videre

Provinskapittel – Søndagsbladet 080418

Kjære menighet,

i dag avlsuttes påskeoktaven. Hele uken har vært en eneste stor påskefest, derfor er gledesropet ovenfor på sin plass også denne søndagen. Påsken begynner ikke før Første påskedag. I Norge har man merkelig nok vendt seg til å se på Den stille uken som påsken. Men det er uken som leder frem til påsken. Derfor har vi hatt Gloria i alle messene i uken som gikk. I en del katolske land er det påskeoktaven som er uken hvor man har påskeferie.

Selv har jeg deltatt ved den tyske ordensprovinsen SSCCs kapittel. Et kapittel holdes hvert tredje år i provinsen og er ordenens øverste organ. Her blir viktig ting bestemt for de neste tre årene som kommer. Denne gangen skulle det dessuten velges en ny pater provinsial og et nytt råd. Den nye provinsialen heter Martin Königstein, mens rådsmedlemmene, som er redusert fra fire til tre, ble P. Heinz-Josef Catrein (provinsial til nå), P. Manfred Kollig (generalvikar i erkebispedømmet Berlin) og jeg. Så jeg må delta på møter i tre nye år fremover. Les videre