Religionsfrihet – Søndagsbladet 310520

Kjære menighet,

en av Det annet Vatikanskonsils erklæringer er «Dignitatis Humanæ» som handler om religionsfriheten. Dokumentet ble til gjennom en prosess over flere år. Konsilet begrenset seg gjennom erklæringen bare til å «stadfeste menneskets individuelle og kollektive rett til religionsfrihet i det borgerlige samfunn».

Retten til religionsfrihet er basert på menneskets frihet. Men det er viktig å understreke at det ikke er snakk om en frihet i vilkårlighet. Konsilet legger vekt på at denne friheten er en frihet i ansvarlighet. Et samfunn må sikre at borgernes frihet har det nødvendige rom og eksistens.

Friheten ligger i personforståelsen. Menneskets personverdighet er helt sentral i det katolske menneskesynet og har sin kilde i Guds treenige personer. Derfor er mennesket er person som skapt i Guds bilde. Mennesket er person fra unnfangelsens øyeblikk.

En sentral tanke i erklæringen er menneskets rett til å være fri fra all tvang. På det religiøse området kan ingen bli tvunget til å handle mot sin samvittighet eller å bli hindret til å handle i overensstemmelse med sin samvittighet. Les videre

Huxley – Søndagsbladet 240520

Kjære menighet,

i 1932 skrev Aldous Huxley «Brave New World». Romanen «er en dystopisk roman av Aldous Huxley (1894–1963). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys best kjente roman. Historien finner sted i London i det 26. århundre. Den forutser en utvikling innen reproduksjonsteknologi, bioteknologi, og «søvn-læring», som sammen bidrar til å forandre et samfunn.

Boken beskriver en verden som også kan kalles en ironisk utopia: Menneskeheten er uten bekymringer, den er sunn og på et høyt teknologisk plan. Krig og fattigdom har blitt fjernet og alle er permanent lykkelige. Ironien ligger i at dette har blitt oppnådd ved å eliminere mye av det mennesker for øyeblikket får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold. Boken beskriver også et hedonistisk samfunn, der glede og nytelse tilfredsstilles av promiskuøs sex og stoffmisbruk – her spesielt bruken av «soma», en kraftig stimulant som gir fantasier i form av hallusinasjon for å komme vekk fra smerte og dårlige følelser. … Les videre

Preken: Kristi Himmelfart A

I dag hører vi det egentlige evangelium, det glade budskap, i den første lesningen fra Apostlenes Gjerninger. I 40 dager viste den oppstandene herre seg ved flere anledninger. Mange fikk se ham, ifølge Paulus mer enn 500. Det er helt vesentlig at Kirkens tro på Herrens oppstandelse er bygget på reelle møter med ham. Det er det glade budskap: at Jesus Kristus stod opp fra de døde og overvant døden.

Men det dramatiske for Kirkens fødsel og vei, er at Herren ikke lenger kan være tilstede på samme måte som han var med apostlene og disiplene. For at Kirken skal kunne leve med ham tilstede overalt hvor Kirken er, må han vende hjem til Faderen. Men uten å la Kirken være alene. Den Hellige Ånd vil komme og lede Kirken ut i verden. Les videre

Preken: 6. søndag i påsketiden A

Lesningene fra Apostlenes Gjerninger i påsketiden er spennende fordi de forteller oss meget fra vår kirkes aller første tid. Denne gangen hører vi at mennesker ble døpt i Samaria, fordi de hadde tatt imot troen på Guds Ord, men at de ennå ikke hadde tatt imot Den Hellige Ånd. Først da apostlene kom fra Jerusalem og la sine hender på dem, mottok de Den Hellige Ånd.

Dette betyr ikke at Den Hellige Ånd til vanlig ikke mottas allerede i dåpen, men her ser vi tydelig at dåp og konfirmasjon er to forskjellige uttrykk for en sammenhengende hendelse, nemlig begynnelsen på det nye livet i Kristus. Derfor ser Kirken på dåp og konfirmasjon som to sakramenter.

Ved at det er Peter og Johannes som kommer, blir enheten mellom de nydøpte i Samaria og Kirken etablert. Vi må huske på at for jødene var Samaria et heretisk land. Allerede i apostolisk tid begynner den nye samlingen av mennesker fra alle bakgrunner i Kirken. Les videre

17. mai – Søndagsbladet 170520

Kjære menighet,

i år faller søndagen sammen med vår nasjonaldag. Men i år blir nasjonaldagen anderledes enn på meget lenge. Et virus ødelegger festen for oss i år. Mange dager i år har allerede vært forandret grunnet pandemien rundt oss. Per i dag ser det dog ut til at våre myndigheter har taklet situasjonen med klokskap og fornuft. Det kan vi være takknemlige for.

Det som gjør situasjonen i år mer spesiell enn vanlig, er ikke bare viruset. Det er også det faktum at det er 75 år siden den andre verdenskrigen var slutt. Svært mange av oss er selvfølgelig for unge å huske så langt tilbake. Men når jeg forsøker å forstå den enormt dype gleden over fredsdagen den 8. mai 1945 og så feiringen av 17. mai bare noen få dager etter, aner det meg hvor enormt det må ha vært å få oppleve det. Det er en stor gave at vi nå har hatt en så lang periode med fred i vår del av verden og vi må håpe at den vil fortsette lenge. Les videre

Damian – Søndagsbladet 100520

Kjære menighet,

i dag er det minnedagen for den hellige Damian de Veuster SSCC. Damian var født den 3. januar 1840 i landsbyen Tremelo i nærheten av Leuven i Belgia og fikk navnet Josef. Familien hadde en bondegård og faren ønsket at Josef skulle overta den. Han var nemlig en kraftig plugg som ikke var redd for å ta i et tak. Men Josef hadde helt andre ønsker. Hans eldre bror var trådt inn i min orden. Josef hadde et sterkt ønske om å få virke i misjonen og tryglet om å få følge sin bror inn i ordenen. Foreldrene gav etter for guttens ønske. Han trådte inn på nittenårsdagen i ordenens kloster i Leuven og fikk navnet Damian og avla de første løfter en måned senere. Året etter ble han sendt til Paris for å studere. Den 7. oktober 1861 avla han de evige løfter i vår kirke Notre Dame de la Paix i Picpus. Etter det fortsatte han studiene i Leuven.

Ordenen hadde fått ansvaret for store deler av Stillehavet som misjonsområde i 1821 av Vatikanet. I 1863 ble det bestemt at Damians bror skulle dra til Hawaii-øyene, men han ble syk. Damian som brant etter å få virke i misjonen bad instendig om å få dra i stedet for ham og den 28. oktober reiste han etter å ha tatt avskjed med sin familie for bestandig. I den tiden kom man ikke hjem igjen fra misjonen. Les videre

Preken: 4. Søndag i påsketiden A

Vår vei gjennom livet møter vi ulike utfordringer. Felles for oss alle er at fremtiden som ligger foran oss, alltid er ukjent og vi vet ikke hva som kan komme. Hvem ville bare for noen måneder siden tenkt at vi ville befinne oss i den nåværende situasjonen med mange restriksjoner som berører det livet vi har hatt til vanlig? Vi gjennomlever noe ingen av oss har opplevd på den måten før. Livet berøres på en annen måte enn det vi kjenner. Det kan vekke frykt og usikkerhet, men også håp om forandringer og noe nytt.

Dagens tema Jesus Kristus som den gode hyrde, kan vi oppleve som en trøst. Uansett hva vi måtte tenke og mene, i Kristus møter vi en som i motsetning til oss, kjenner fremtiden og som ønsker å lede oss gjennom livet. Les videre

Biskop Eidsvigs brev om messeplikt

Messeplikten, et budskap til de troende 

Den 12. mars suspenderte jeg de troendes messeplikt – for å uttrykke meg juridisk. Siden den tid har jeg fått en god del spørsmål om jeg virkelig har anledning til å gjøre dette, og hvor lenge det er holdbart å opprettholde en slik avgjørelse. 

Spørsmålene er gode, for de røper en lengsel etter å delta i messen og motta kommunionen. Ordet «plikt» forbindes ofte med noe negativt eller ubehagelig. Men fra apostlenes tid og til vår egen er søndagen en fest og et møte med den oppstandne Herre – og alle som sammen med oss utgjør hans kirke.  

Den oppstandne kommer til fellesskapet av de troende, den første påske, da han viser seg for apostlene og kvinnene ved graven – og i hver messefeiring gjennom Kirkens historie. For den som tror, er det selvsagt intet offer å møte ham sammen med prestene og fellesskapet av troende. Augustins ord: Dere er hva dere mottar, Kristi legeme, beskriver dette guddommelige og menneskelige fellesskap meget presist. Og hvordan kunne vi leve vår tro hvis vi ikke vil møte Herren i sakramentet, i de helliges samfunn?  Les videre