Midten – Søndagsbladet 310716

Kjære menighet,

fra Armenia kommer følgende fabel: En mann hadde en fiolin med bare én streng, som han spilte på i timesvis. Han holdt fingeren på samme sted hele tiden. Hans kone holdt ut denne lyden tålmodig i 7 måneder i håp om at enten ville mannen kjede seg ihjel, eller så ville fiolinen gå i stykker. Men ingen av disse ønskene ble oppfylt. En kveld sa hun til ham, med en myk stemme: «Jeg har lagt merke til, at når andre spiller dette vidunderlige instrumentet, har det 4 strenger og de beveger fingrene frem og tilbake hele tiden». Mannen holdt opp å spille et øyeblikk, kastet et vist blikk på sin kone, rystet på hodet og sa: «Selvfølgelig beveger de andre fingrene frem og tilbake. De leter etter det riktige stedet. Jeg har funnet det.

I denne fabelen blir vi stilt overfor et vesentlig spørsmål som vi kan formulere slik: Har jeg funnet det riktige stedet i mitt liv? Har jeg funnet det sentrale i mitt liv, punktet, som holder alt sammen? Hva fabelen videre forteller er at dersom jeg vil finne det sentrale i mitt liv, må jeg søke lenge til jeg finner det. Jeg må kanskje lete mange forskjellige steder før jeg finner det som gir mitt liv harmoni, som gir en klang som holder seg gjennom livet og bestemmer det.

Hvor er det sentrale, hvor er midten? Midten er likevektens sted. Ut fra midten kan man bedre skjelne mellom mulighetene, man kan se svakheten og styrken til andre posisjoner. Man kan være demokratisk.

Men midten er ikke bare en god politisk posisjon, men er også viktig psykologisk sett. En som søker sentrumet i sitt liv, vil oppnå en balanse i sjelelivet, kan opprettholde roen og være mer standhaftig i livets turbulenser.

Religiøst forstått, er midten det stedet hvor mennesket kommer i berøring med Gud. I vårt innerste sentrum kan vi møte Gud, som vil slå opp sin bolig i oss og som bor i oss. I midten finner vi den smale veien.

Å falle ut av midten, kan bety å miste det jeg her har beskrevet. Jeg tror, at det er en grunnleggende erfaring i livet, at vi stadig forlater vårt sentrum, vi blir urolige, utilfredse, mister likevekten, til vi finner tilbake til midten. Eller, vi kan oppdage, at det finnes områder i livet, hvor vi ennå ikke har funnet frem til det sentrale.

Å søke sentrumet i vårt liv, kan sette livet i bevegelse og gjøre det dynamisk. Det åndelige livet har alltid vært et liv i bevegelse. Den som gir seg på vei til å søke midten, begir seg ut på en spennende vei, en vei som det lønner seg å gå. Hvis Kristus, Gud, er målet for denne veien, da befinner man seg på troens vei.