Familieleir – Søndagsbladet 170716

Kjære menighet,

i uken som gikk deltok jeg ved den årlige familieleiren. Igjen ble den holdt i Skjolden, innerst i Sognefjorden. Her leier vi «Elvheim», et tidligere vandrehjem som nå brukes hovedsakelig av grupper på besøk der. Det er meget enkelt, men på en måte hjemmekoselig. Hvert år oppdager vi noe nytt som er pusset opp eller blitt forbedret siden forrige gang vi var der.

Det var ti familier som deltok. Med deres barn og ungdom, var vi tilsammen 44 personer. Et par familier har vært med hver gang, noen flere ganger og noen familier var med for første gang. Det var en fin gruppe å være sammen med. Selv har jeg fått lov til å være med hvert år siden 2004. Vi har i årenes løp vært på forskjellige steder. Men de siste fire årene har vi vært i Skjolden og vi vil dit neste år igjen.

Landskapet i indre Sognefjorden er overveldende og noen av dem som ikke hadde vært der før uttrykte dette meget tydelig. I grunnen er vel Østlandet naturmessig den kjedeligste delen av landet, så det er flott å få være et helt annet sted.

Ulempen er at kjøringen i Norge stort sett alltid er langtekkelig selv om det er mye vakkert å få se. Leiren begynte mandag, men da jeg måtte kjøre alene valgte jeg å dra søndag for å kunne bruke mandagen på en rolig måte i Skjolden. Så jeg var nesten et døgn alene i huset før de første familiene inntraff. Da ble det meget gjensynsglede.

Vi får til vanlig låne Dale middelalderkirke i Luster for å ferie messene. Som regel holder vi de klokken 11 om formiddagen. De forberedes ordentlig med ministranter, kor og musikk. Så noen av oss er allerede i titiden i gang med dette. I messene holder jeg alltid en preken som åndelig impuls for dagen, gjerne knyttet til leirens tema. I år var det «Som om Gud finnes», som henspiller til Malms bok «Som om Gud ikke finnes». En bok som i den første delen på en meget god måte forklarer sekulariseringen av samfunnet. Vi ville leve med Gud og ikke uten.

Etter messene er det gjerne turer og tirsdag besteg vi Molden, et stykke lenger ute i fjorden som byr på fantastisk utsikt fra toppen. Vi parkerte på rundt 500 meters høyde. Derfra går til fots opp til 1116 meter, altså noe over 600 meters stigning. For meg er det en prøvelse da jeg bruker medisiner som gjør at pulsen ikke går tilstrekkelig opp. Jeg må gå noe langsommere enn de fleste. Men jeg kom opp og ble belønnet med en flott utsikt og en del gode foto. Etterpå var jeg temmelig kjørt.

Onsdag kunne vi lage vårt eget program etter messen og jeg dro med en av ungdommene opp Jostedalen fra Gaupene til Nigardsbreen. Der kan man parkere i nærheten og gå de siste par kilometerene innover. Vi valgte å ikke gå helt opp til isen. I fronten kalver den og den presser meget kald luft ned mot dit vi kom. Men det var flott å komme så nær. Har man tid og penger kan man bli guidet opp på breen.

Torsdag bar det opp i Mørkridsdalen. Vi feiret messen ute i gresset med et lite bord som alter. Jeg valgte å stå over turen denne gangen. Min kraft til ny stigning var ikke lenger der. Fredag avsluttet vi leiren med en messe i fjære, da Dale kirke var opptatt grunnet en begravelse.

Om kveldene hadde vi også innledninger og vi hadde med oss både barn og ungdom i samtalene, noe vi opplevde som berikende. Programmet var godt forberedt og det ble en vellykket og givende familieleir.