CO2 til besvær – Søndagsbladet 060316

Kjære menighet,

i dag kommer jeg til å holde et foredrag i Katolsk Forum på Stabekk. Tittelen kan være noe misvisende: «Laudato Si og CO2 til besvær». Laudato Si er ikke til besvær. Men det dreier seg om to separate deler. Den første er et innblikk i hva den viktige encyklikaen til pave Frans inneholder mens den andre bruker problematikken rundt verdens CO2 utslipp for å gi et innblikk i dagens situasjon i vår verden. Denne delen er en presentasjon. Jeg håper det er interesse for programmet og at mange kommer.

Presentasjonen er laget med Apples Keynote program og er versjon 2 av en opprinnelig presentasjon som ble laget for et foredrag i april 2009 i det som ble kalt Comunio Café i Oslo. Presentasjonen er blitt oppdatert noen ganger med aktuelle og nye data. Versjon 2 begynte jeg på for to år siden med et nytt design. En del kurver er blitt forandret, noen er fjernet og noen er kommet til. Antall slides har økt noe. Da utviklingen går så fort, kan innholdet fornyes årlig.

I mellomtiden vet vi at årets januar måned var den varmeste januar globalt noensinne siden våre målinger startet. I forhold til en base linje for 1880 – 1909, var temperaturen 1,382 C høyere. Februar ser foreløpig ut til å ha vært den varmeste februar noensinne. Det er forventet at 2016 blir litt varmere enn 2015, det foreløpige rekordåret.

Jeg har tidligere nevnt at langt mer av oppvarmingen er gått i havet enn i atmosfæren. Faktisk har varmeenergien fordoblet seg siden 1997. Det forteller oss at det er å forvente langt mer oppvarming også over land i årene som kommer. For tiden varmes jorden opp rundt 50 ganger raskere enn når temperaturen er på vei opp etter en istid.

I februar tok jeg kontakt med James Hansen, NASAs tidligere ledende klimaforsker som nå er pensjonert. Men han arbeider videre med det faglige. Han svarte meg samme dag og var så elskverdig å sende meg en artikkel han ikke har fått offentliggjort ennå. Den er lang og omfattende. Den dreier seg i hovedsak om utviklingen i Atlanterhavet i tidligere tider og nå. Den er meget komplisert å lese. Men forstår jeg den riktig, kan det bli et problem i den nordlige delen av havet når store mengder ferskvann strømmer ut i havet gjennom smeltingen av isen på Grønland. Det henger også sammen med hele nord-syd strømningen i havet som også påvirkes av smeltingen i Antarktis. Dette kan føre til lokal nedkjøling i vår del av nordområdene selv om planeten som helhet varmes opp.

Fra tidligere vet jeg at Hansen anser det som tryggest å holde CO2 nivået i atmosfæren på maksimalt 350 ppm (parts per million). I dag ligger den på akkurat over 400 ppm. Han tror dessuten at selv om havet ikke stiger så fort ennå, kan det akselerere utover århundret og likevel ende opp ved rundt 5 meter ved århundrets slutt. I en uttalelse etter klimakonferansen i Paris i fjor, kalte han beslutningene der for bløff.

Gjennom vår inngripen i verden befinner vår planet seg i en meget hurtig forandring som er uten sidestykke i menneskenes historie. Vi kommer til å vandre fra rekord til rekord, fra problem til problem, fra katastrofe til katastrofe. I november var det 50 år siden den daværende amerikanske presidenten, Lyndon B. Johnson, ble advart mot å øke utslippene av CO2. Siden den gang har USA alene øket sine utslipp seks ganger. Heldigvis har de snudd trenden og langsom synker deres utslipp. Vi begynner å gå den riktige veien.