Søndagsbladet 060915

Kjære menighet,

ferietiden er over og denne uken begynner den vanlige driften i menigheten igjen. Jeg kom tilbake fra Argentina på torsdag. Tidsforskjellen gjør at det tar noen dager å få kroppen inn i riktig rytme igjen.

Da jeg landet den 6. august var det rekordregn i Buenos Aires og den internasjonale flyplassen ved Ezeiza ble stengt like etter vår landing. Vi skulle landet kl. 06.00 lokal tid. Da jeg våknet rundt to timer før, så jeg at vi var 13 minutter forsinket. Men forsinkelesen ble en halv time lenger grunnet uværet. Vi kunne ikke krysse Rio Plata fra Uruguay, men fløy innover mot San Nicolas i Argentina før vi snudde i retning av Buenos Aires.

Siden flyplassen var i ferd med å stenges, hadde intet fly forlatt flyplassen. Dette førte til at der ikke var noen ledig gate for vårt fly. Så flyet ble stående på en rullebane. Vi måtte vente en times tid før vi ble hentet med buss for å bli kjørt til terminalen. Da jeg gikk ut av flyet, så jeg at det stod tre tilsvarende stor fly bak oss. Det øsregnet og lynte og tordnet. I terminalen måtte jeg vente ennå en time på bagasjen så klokken var nesten 09.00 da jeg kom meg ut og ble møtt av dem som hentet meg.

Mens jeg var på flyplassen merket jeg at jeg begynte å bli forkjølet. Om basillen var på flyet eller på flyplassen, vet jeg ikke. Men den var kraftig. Uken etter fikk jeg feber og influensasymptoner, så jeg var syk en ukes tid hvor jeg holdt sengen og holdt meg inne. Det meste av ferien ble dessverre preget av denne kraftige forkjølelsen.

Høydepunktet under oppholdet denne gangen, var at et gudbarn, Sol, jeg har ble 15 år gammel. For piker er det en stor fest i Latinamerika og så også for mitt gudbarn. Dagen hennes er den 24. august, men festen var den 28. Festen markerer at piken er blitt moden og er en presentasjon av henne. Gutter feires når de bli 18.

En god del av tiden gikk med på å forberede festen. For meg var det første gang jeg fikk oppleve en slik markering. Sol fikk sydd en vakker kjole for anledningen, designet etter hennes forestillinger. Som et minne til gjestene (typisk ved alle mulige anledninger), lagde vi fotorammer. Jeg satt og malte disse i flere dager. Under festen ble det tatt bilder som ble skrevet ut og satt i rammene og som gjestene fikk med seg.

Selve festen var i et leid lokale for anledningen, et sted som er spesialisert for slike fester. Den begynte kl. 21.00 fredag aften og varte til kl. 06.00 lørdag morgen. Vi var rundt 100 personer. Først var det en mottagelse med mange nydelige småretter og drinker. Rundt 22.30 kom så Sols inntreden i en festlig ramme. Deretter fulgte vals og dans med henne, før vi gitt til bords for forretten. Mellom rettene var det tid for mer dans. Maten var meget god og vi hadde det svært hyggelig. Gjennom natten er det forskjellige programpunkter som stedets ansvarlige ledet oss gjennom på en utmerket måte. Et sterkt øyeblikk er når det tennes 15 lys hvor femtenåringen ber forskjellige viktige personer i hennes liv om å komme frem og tenne et lys med henne i takknemlighet. Også jeg som «padrino» ble kalt frem.

Det ble en minneverdig fest som jeg er takknemlig for å ha fått oppleve.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s