Preken: 16. Søndag i kirkeåret, år B

Evangeliet fortsetter fra forrige søndag. Apostlene som hadde forkynt at folket skulle omvende seg, som hadde opplevd at demonene lot seg drive ut, at de syke ble helbredet, kommer nå tilbake til Herren. Jesus Kristus viser seg som den gode hyrde som vet hvor viktig hvile og indre samling er for mennesket: “Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile” sier han.

Kristus mener det godt med Guds rikes medarbeidere. Selv en så viktig oppgave som forkynnelsen av Guds ord tåler en pust i bakken. For at dette arbeidet skal kunne utføres, er det viktig at de ikke blir helt oppslukt eller forbrukt av menneskene. Det står at apostlene ikke engang rakk å få seg mat fordi det var så mange som kom.

Dette er helt annerledes enn det apostlene hadde fått høre før: de ble kalt uten å kunne ta avskjed, de ble sendt ut uten å få med seg noe særlig på veien og som får skal de bli ulvenes offer. Deres vei går mot martyriet. Men nå opplever de det motsatte av lydighet, askese og martyrium: de får tid til å hvile og til å få seg et ordentlig måltid. Tydeligvis har Markus overlevert et meget menneskelig trekk ved Herren. Han har et hjerte for overbelastede og utbrente sjelesørgere. Også de får ta en pause og reise på ferie.

Herrens ferieterapi er interessant: det første han legger vekt på er ensomheten. Ensomheten tjener til å komme til ro. Det skal gi dem rom for bønn og for åndelig styrking. For å kunne forkynne det glade budskap må forkynneren få rom til å finne tilbake til sitt åndelige sentrum.

Deretter snakker han om at de skal få hvile. Dette er et viktig begrep i Bibelen. På gresk beskrives det lovede land med samme ord som et sted å hvile. I Det nye testamentet blir dette stedet for å hvile flyttet til himmelen.

Men det gjør ikke Markus. Han kjenner nødvendigheten av å kunne stoppe opp og hvile på vår vei til himmelen gjennom dette livet.

Herren som er nærværende som den gode hyrde ser ikke bare apostlenes behov. Han får medynk med alle som kom fordi han så at ”de var som en fåreflokk uten hyrde”. Han viser en menneskelig og medfølende side. Han er barmhjertig.

I Kristus, i Guds Sønn, i Sønnen som ble menneske, møter vi ikke bare det guddommelige, men også det menneskelige og menneskelighetens hele og fulle betydning. Det betyr at om vi ønsker å bygge en mer menneskelig verden, en sann menneskelig verden, kan vi bare bygge på Jesus Kristus. Fordi han er Gud og menneske, er han den sanne humane.

Kristi radikale budskap inneholder nøkkelen til en annen og mer menneskelig verden. Han er sannheten, veien og livet. Han er den nye hyrden som den første lesningen skriver om, hyrden som vil gjete oss, hyrden som ”skal være konge og råde med visdom”.

Paulus skriver i den andre lesningen om hvordan Herren forenet det som var adskilt til en ny helhet for å vinne oss ”fri adgang til Faderen”. Kun i Kristus kan mennesket bli nytt, kan verden fornyes, kan menneskene forenes.

Da vil det ikke lenger være forskjell på mann og kvinne, jøde eller greker, slave eller fri, som Paulus skriver i brevet til Galaterne. Da skal vi være ett. Ingen menneskeskapt politikk eller ideologi vil kunne oppnå det samme.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s