Søndagsbladet 070914

Kjære menighet,

i morgen feirer Kirken festen for jomfru Marias fødsel. Hun er den eneste av helgenene, ved siden av Johannes Døperen, som også minnes på sin jordiske fødselsdag.

Vi vet egentlig ingenting om Marias fødsel, og hennes foreldre nevnes ikke i Bibelen. Men det finnes apokryfe fortellinger om hennes fødsel, slik som pseudo-Matteus’ evangelium og en annet tilskrevet den hellige Hieronymus. I Jakobs Protoevangelium fra rundt år 160 står historien:

Jomfru Marias foreldre var de hellige Anna og Joakim, og de stammet begge fra Davids slekt. Joakim var prest i Jerusalems tempel, og når han ikke tjenestegjorde der, førte han sin saueflokk på beite i fjellene rundt Jerusalem. Ekteparet førte et gudfryktig og rettskaffent liv, men til deres sorg var deres 20-årige ekteskap ufruktbart, og det ble på den tiden regnet for en skam eller endog en forbannelse. En gang Joakim skulle bære frem offeret, nektet ypperstepresten å ta imot hans offer, da Guds velsignelse ikke hvilte over ham.

Den dypt sårede Joakim dro da ut i ørkenen for å faste og be i førti dager i ørkenen. Stedet identifiseres av noen som Wadi Yabis øst for Jordan, hvor det gamle Georg-klosteret, viet til Maria, fortsatt står, nå svært restaurert. Anna ba under et laurbærtre, viste det seg engler for begge og forkynte at de skulle få en datter ved navn Maria, som ville bli æret i hele verden. Begge skyndte seg til hverandre, og de møttes ved Den gylne Port i Jerusalem. Mange store malere, blant dem den berømte Giotto, har malt denne scenen, og lagt i det hellige ekteparets omfavnelse all den ømhet et menneske kan uttrykke.

Jakobs Protoevangelium inneholder meget om Marias barndom og videre vekst. Vi følger hennes liv til etter Herrens fødsel. Mange av kunsthistories fremstillinger fra Marias liv, stammer fra denn teksten. Og selv om teksten ikke er en del av Kirkens kanon, har den vært av viktig betydning for marialogien.

Stedet for Marias fødsel er like ukjent. En gammel tradisjon som er akseptert i vest, sier at det skjedde i Nasaret, men en annen tradisjon sier Jerusalem og går så langt som å spesifisere at det skjedde nær Bezatha-dammen (Jf Joh 5,1-9), hvor en krypt under St. Annas hus æres som det nøyaktige stedet. Som støtte for dette kravet er det bevis på at et lite oratorium eksisterte der fra tidlig på 200-tallet, kanskje så tidlig som slutten av 100-tallet. En basilika viet til Maria ble bygd over oratoriet på 400-tallet, muligens av keiserinne Eudokia (348-460). Denne basilikaen ble ødelagt av perserne på 600-tallet, men ble raskt gjenoppbygd, og den georgianske kalender fra Jerusalem fra 600/700-tallet nevner to viktige Mariafester, bebudelsen 25. mars og fødselen den 8. september. I sin nåværende form stammer kirken fra korsfarertiden, da den skiftet navn fra St. Maria til St. Anna.

Det meste her er skrevet av p. Per Einar Odden og ligger på katolsk.no. Da jeg har Jakobs protoevangelium, har jeg lest gjennom det og lagt til avsnittet om denne teksten.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s