Søndagsbladet 040514

Kjære menighet,

på kommende lørdag er det minnedagen for den hellige pater Damian de Veuster fra min orden. Han var født den 3. januar 1840 i Tremelo i Belgia og fikk navnet Josef. Han hadde et sterkt ønske om å få virke i misjonen og tryglet om å få følge sin bror inn i ordenen. Foreldrene gav etter for guttens ønske. Han trådte inn på nittenårsdagen i ordenens kloster i Leuven og fikk navnet Damian. En måned senere avla han første løfter. Året etter ble han sendt til Paris for å studere og den 7. oktober 1861 avla han de evige løfter i vår kirke Notre Dame de la Paix i Rue de Picpus. Etter det fortsatte han studiene i Leuven.

Ordenen hadde fått store deler av Stillehavet som misjonsområde i 1821 av Vatikanet. I 1863 dro Damian ut på den lange reisen til Honolulu. Han ble presteviet den 21. mai 1864 i katedralen der. 

Mens pater Damian virket i vanlige sogn, begynte det å spre seg lepra særlig blant de innfødte. Etterhvert som antallet økte, visste ikke myndighetene annen råd enn å sette de syke ut på en halvøy på nordsiden av Molokai. Halvøyen er formet som en trekant, hvor to av sidene går langs havet, mens en side er vendt mot høye fjellvegger. Slik ble de spedalske holdt innenfor naturlige stengsler og isolert fra resten av befolkningen.

Kirken likte ikke at de syke ble overlatt helt til seg selv og i 1873 snakket biskopen med patrene om å reise frivillig ut til de spedalske. Fire meldte seg, deriblant pater Damian. Han ble plukket ut til å reise først og kom frem til Molokai den 10. mai samme året.

Oppholdet hans ble 16 år. Myndighetene tillot ikke pater Damian å forlate Molokai igjen av frykt for å bli smittet. Så han forble han blant de spedalske.

På Molokai så han at det ikke ville være nok å bare være en sjelesørger for de spedalske. Mange manglet selv det mest elementære for å eksistere og pater Damian utviklet en iherdig innsats for å hjelpe dem til et så verdig liv som mulig. Han fikk skaffet materialer til husbygging, rørlegging, klær osv og var hele tiden opptatt med å bedre levevilkårene for de syke. Lepra kan utvikle seg over lang tid og den har mange stadier. De friskere arbeidet med pater Damian så godt de kunne. Det vonde var at dersom et barn ble smittet, ble det bare revet vekk fra foreldrene og «hevet ut» på Molokai. Pater Damian fikk derfor bygget et eget barnehjem. I tillegg arrangerte han aktiviteter for barna som de satte stor pris på.

Han bistod de syke både legemlig og sjelelig uansett om de var katolikker, protestanter eller ikke kristne, han gjorde ingen forskjell på det. Bare et mindretall av de spedalske var katolikker. I tiden pater Damian var på Molokai, skal han ha begravet rundt 3.000 spedalske.

Hans nærhet og kjærlighet til de syke, gjorde at han selv ble smittet. De siste 4 årene av livet ble han stadig mer markert av sykdommen og sa gjerne i sine prekener «vi spedalske …» Den 15. april 1889 døde han, 49 år gammel. Han skrev i sine brev at han var den lykkeligste misjonæren på jorden. Han ble helligkåret den 11. oktober 2009.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s