Preken: Herrens åpenbaring

Mørket hviler over Jerusalem, nyheten om at jødenes konge er født vekker ingen glede. Tvertimot den vekker en dyp uro hos de mektige. Det er fremmede som har kommet til Jerusalem blir tatt imot av kong Herodes i hans palass. Mørket i kongens hjerte skjuler seg bak ordene om at han vil dra å hylle barnet. I stedet iverksatte han noe senere et mord på alle guttebarn under to år i Betlehem i håp om å kunne kvitte seg med den angivelige kongen.

Stjernetyderne hadde fulgt stjernens lys for å finne frem til det sanne lyset i en stall i Betlehem. Lyset de søker, er ikke et jordisk lys, men lyset fra himmelen slik Jesaja beskriver det i den første lesningen: ”... over deg stråler Herren frem, hans herlighet åpenbares for deg”. Det er den herligheten vi feirer i dag, barnet i krybben er svaret på Jesajas opprinnelige visjon for Jerusalem. Herren tilhører det nye Jerusalem, det himmelske Jerusalem, byen badet i Guds lys.

Herrens komme åpner for hedningenes vei til det nye Jerusalem. Med Kristus åpnes de gamle grenser, ja, de sprenges ut til det langt større, til Guds universelle frelsesvilje. Alle folk kalles til å se frelsen, til å se lyset.

Stjernetyderne representerer de nye folkene som lyset kommer til å strømme ut til gjennom Kirken som Herren vil grunnlegge gjennom sin død og oppstandelse. Fra inkarnasjonens under da Den hellige Ånd overskygget Maria og Guds Sønn ble unnfanget i henne, via Herrens fødsel, liv, lidelse, død og oppstandelse, til Kirkens fødsel fra Herrens side og åndsbegavelse pinsedagen, er det en sammenhengende bro som lyser i verdens mørke og som favner alle som ser lyset og følger det.

Det finnes ikke noe mørke som kan overvinne dette lyset, uansett hvor gjerne det ville. Selv mørket som avviste Herren og dømte ham til lidelse og død, kunne ikke slukke lyset, men ble oversvømt av oppstandelsens lys. Mørket ble ikke feid bort, men lyset ble gitt som en mulighet til alle som er villig til å slippe det inn i sitt liv ved å la seg døpe.

Dette lyset lever i oss og kan ikke slukkes, men det kan gjøres mindre synlig gjennom synden. Synden formørker, men aldri så meget som lyset er. Vi er kalt til å være lysets barn gjennom våre måte å være på, handle på, snakke på, tenke på.

Åpenbaringens fest minner oss om lyset som Gud er i mørket, et lys som er dypere og rikere enn alle naturlige og kunstige lys vi kan forestille oss. Det er et lys vi må be om at vår tros øyne får se. Det er ikke et lys som våre øyne kan se, men som vårt hjertes blikk kan erkjenne og som derfor kan bevege oss til å søke lyset og ikke søke mørket. I grunnen kan vi si at meningen med Kirkens lære, med all etikk og moral, er å la dette lyset som er lagt inn i oss, kunne utfoldes og virke inn i vår verden. Vi er gjennom dåpen lysets barn. og skal leve som det. Mørket skal ikke ha noen plass i oss og mørket vil aldri kunne beseire lyset i oss.

Så la oss belyse av lyset som skinner inn i vår verden gjennom vår Herre Jesus Kristus og som kommer til oss gjennom Kirkens sakramenter. I Kristi legeme og blod er lyset helt og fullt tilstede og holder vedlike det lys han skjenket i oss i dåpen. Vi er lysets barn.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s