Preken: Kristi kongefest

Skiltet som er satt over vår Herre Jesus Kristus er korrekt selv om det var ment som en hån. Han er i sannhet jødenes konge. Men dette kunne de ikke begripe. Men han er ikke bare jødenes konge, han er konge for hele verden fordi han er en konge av en annen verden. En annen verden som er Guds verden. Og derfor er han også konge over vår verden fordi vår verden er skapt av Gud.

Herrens kongedømme er i Guds rike, det rike som lever usynlig tilstede i alle de døpte og som en gang vil bli synlig for alle. Det er synlig for alle dem som tas inn i Guds evige rike.

Den ene forbryteren forstod mer enn de fleste som var tilstede. Han ber om at Herren må huske på ham når han kommer med sitt rike. Han åpner for Herrens messianske betydning.

Det er i grunnen ganske utrolig at han venter seg noe av Herren som er korsfestet ved siden av ham og som selv kjemper med livet. Så mange hadde sett Herrens mirakler uten å komme til tro og her henger en mann korsfestet ved siden av den korsfestede herre og utrykker en dyp tro i Herren. Han anerkjenner Jesus Kristus som Messias.

Det teologisk spennende er at Herren sier at ”ennå i dag” skal dette skje. Herren snakker ikke om en eller annen fremtid når han kommer tilbake, nei, han snakker om at forbryteren skal få være med ham i dag. Herren erkjente forbryterens angrende holdning og at han trodde at den døende Jesus ved hans side er Messias. Så Herren forteller ham at hans ønske er oppfylt der og da. Forbryteren trodde at han kunne oppstå fra de døde dersom Herren husket på ham. Derfor forsikrer Kristus ham om at allerede denne samme dagen vil han bli talt blant de rettferdiggjorte i paradis.

Så gikk de sammen til paradis den dagen? Ja, de gjorde det. Men da må vi huske på at paradis ble i jødisk tradisjon sett på det stedet hvor de døde ventet på oppstandelsen. I enkelte tradisjoner også kalt ”Abrahams fang”. Det må være det stedet som Herren kom til, da han fór ned til dødsriket og som han ble vekket tilbake til vårt liv fra. De som befant seg i dødsriket og som ventet på oppstandelsen gikk inn i himmelen, og Herren vendte tilbake til Faderen for derfra å vise seg som oppstanden.

Hvordan vi enn skal forestille oss dette, så fikk forbryteren den beste av alle nyheter han kunne ha fått i sin håpløse situasjon. Han er tilgitt og tatt opp i himmelen, det nye og evige paradis.

Paradistanken har nemlig forflyttet seg. Fra det opprinnelige paradis som mennesket måtte forlate etter syndefallet via templet i det jordiske Jerusalem til det nye paradis i det himmelske Jerusalem.

Det er der vår herre troner som den nye og evige David. Han har ikke bare oppfylt alle de gamle forventninger, han har overgått dem ved å åpne Guds himmel og evighet for menneskene. Det er det vi feirer i dag, det er det vi kan bøye oss i støvet for. Guds Sønn, Herren, forlot virkelig sitt eget for å søke oss og løfte oss opp og ta oss med tilbake dit hvor hans eget er. Han døde for at vi skal leve. Han ble menneske for at vi skal bli guddommeliggjort.

Korset vi ser her motsvarer den herlige trone han sitter på ved Faderens høyre i himmelen. I denne paradoksale motsetningen ligger herligheten skjult, bare synlig for den som tror.

La oss i dag som Herrens undersåtter hylle og prise ham som tilkommer all hyllest og lovprisning og glede oss evig over å få tilhøre hans rike som vi ble borgere av i dåpen.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s