Preken: takksigelsesmesse

Dagens liturgiske tekster (Torsdag i 7. uke år 1) kan virke lite passende for anledningen. Men innledningsvis er det viktig å være klar over at oversettelsen til norsk av Jesus Siraks bok, virker dårlig. Dessverre leser jeg ikke hebraisk, men ved å sammenholde teksten mot andre språks oversettelser, blir budskapet annerledes.

Et eksempel: den norske oversettelsen sier: ”Sett ikke din lit til ditt gods, og si ikke: Jeg har nok”. På tysk sies det derimot: ”Sett ikke din lit til din rikdom, og si ikke: jeg kan unne meg det”. På spansk: ”Sett ikke din lit til dine rikdommer, og si ikke: jeg har nok ved med selv”. På engelsk: ”Ikke gi ditt hjerte til penger, eller si: med dette er jeg selvhjulpen”.

Det forskyver innholdet i en retning som blir mer forståelig. Jesus Sirak advarer leseren mot å ville klare seg uten Gud og bygge på egen kraft og vinning.

Et annet eksempel: På norsk står det: ” … på syndere skal hans harme hvile”. Men på tysk står det: ”… hans vrede hviler over de ugudelige”.  På spansk står det: ”… hans vrede faller på de ugudelige”. Det er altså snakk om mer enn bare synd i vanlig forstand.

Bare med de to korreksjonene, blir budskapet etter min mening klarere: Man skal ikke bygge livet på en falsk sikkerhet. Man skal ikke stole på sine egne oppsamlede rikdommer og gi dem mer betydning enn Gud. Man har ikke mer sikkerhet i sine eiendeler enn i Gud selv. Setter man de materielle goder absolutt, blir Gud relativert og man mister det som er en del av forholdet til Gud: Hans tilgivelse, Hans miskunn, Hans ledsagelse, Hans ledelse. Et liv basert på egne rikdommer står i fare for fortapelse, spesielt dersom rikdommen er blitt til på uærlig vis.

Da blir det heller ikke vanskelig å se forbindelsen til dagens evangelium som omhandler livet i fellesskapet. Ordet om vannet henger sammen med det. ”Fordi dere hører Kristus til”. Vannet er et tegn som ikke koster noe, allerede det gir en evig lønn.

Men Herren advarer på det sterkeste mot innhold som kan føre til at noen faller fra troen. Man skal ikke være til forargelse for andre, men man må gi offer for fellesskapets skyld. Det kan man lese ut av de videre ordene. Faren Jesus peker på, er å ikke være oppmerksom på sine feil og at man fortrenger dem. Vi skal se vår egen skyld og ikke skylde på andre.

Ordet om at alle skal saltes i ild, kan henge sammen med den gammeltestamentlige skikken å salte offerkjøttet i ilden. Salt og ild kan da forstås som symboler på en konsekvent etterfølgelse og et effektivt fellesskap av disipler. Saltet bevarer mot fordervelse. Ild kan stå for prøvelsene disiplene må gå gjennom.

Så tilslutt ber Herren om at vi skal bevare saltets kraft i oss og at vi skal holde fred med hverandre, den freden vi ønsker hverandre i messen. Sakramentene styrker saltet i oss og opprettholder oss som kristne.

I dag når vi feirer takksigelsesmesse for alle som gjør en frivillig innsats i menigheten. Som frivillige rekker vi hverandre vann og styrker hverandres salt. Uansett hvilken oppgave vi har tatt på oss, er det den dypere meningen med vår tjeneste. En tjeneste vi gjør for hverandre og om kan bygge opp freden mellom oss i menigheten og gjøre oss til tegn for omverden.

Dessuten har vi et berettiget håp om at det venter en lønn i himmelen …

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s