Preken: 18. søndag i kirkeåret

Det er to verdener som støter mot hverandre, eller rettere sagt: det er himmel og jord som møtes. Mengden hadde opplevd hvordan Kristus mettet dem ved hjelp av noen brød og et par fisker. En slik mann må man holde seg til, en slik mann må man gjøre til en konge. Tenk å være sammen med en som kan mette uten at man må arbeide for det. De hadde ikke forstått den dypere meningen med brødunderet.

De visste ikke at underet peker mot det større under, at Herren kommer til å øse seg ut i eukaristien, at han er brødet fra himmelen. Det eukaristiske brød er et brød som aldri tar slutt, som kan mottas igjen og igjen og igjen. Med Kirken vil det komme en ny virkelighet inn i verden hvor himmelen berører jorden.

Så når Herren sier at vi ikke arbeide for den maten som forgår, så tenker han på et annet plan. Det er sant at alt i dette livet kommer til å forgå.  Alt er underkastet forgjengeligheten. Slik er vår verden. Inn i denne forgjengeligheten er det Gud gir oss uforgjengeligheten i Jesus Kristus.

Det er inn i denne realiteten at Kristus snakker om en næring som skal la oss leve det evige livet og som han selv vil gi oss. Så når han blir spurt om hva man må gjøre har han et avgjørende svar: Tro på ham, som Gud har sendt. Med andre ord: Bare en eneste ting er viktig, bare en ting er uforgjengelig blant alt det forgjengelige: å tro på Jesus Kristus!

Selvfølgelig er ikke troen satt inn i et tomrom. Også den Kristustroende må sørge for klær, næring, yrke, bolig, inntekter og leve i sosiale relasjoner. Men det får en annen plass når livet sees i lys av Jesus Kristus.

Den kristne får ikke fylle sitt hjerte utelukkende med denne verdens ting.

Han vil lettere kunne akseptere at alle disse ting er forgjengelige, fordi bare ett er uforgjengelig og overlever alt: forholdet til Jesus Kristus. Fordi det betyr det å tro fremfor noe: et personlig forhold til Gud som ble menneske, som led, som døde og som oppstod til alles frelse.

Dette forholdet må pleies på lik linje med alle andre forhold. Dette kan gjøre ved bønn, ved å lese den hellige skriften, lese om helgeners forhold til Kristus, ved å leve sakramentene mer bevisst. I kommunionen er det ham vi møter hver gang!

Lever vi i Kristus kan meget tas fra oss uten at vi mister det vesentlige. På den annen side, lever vi i Kristus, kan alt annet som livet består av, få en ny betydning og dimensjon. Da kan vi sette alt i et nytt perspektiv. Fører det vi har og gjør, oss og andre til Kristus, eller er det til hinder?

Kristus vil på ingen måte gjøre livet vanskeligere for oss. Tvert i mot. Han vil gjøre det enklere ved å gi oss orientering og retning. Han er veien, sannheten og livet. Det finnes ingen annen eller intet annet som kan føre oss dit. Er vi opptatt av å finne en vei, sannhet, liv, er det eneste svaret Jesus Kristus. Det er ikke noe annet navn under himmelen vi vil kunne finne frelse ved.

Kirken og menigheten er det rom han har valgt seg for å gi seg til oss troende. Derfor er vår kirkelige aktivitet på ingen måte likegyldig, men helt sentralt for vårt liv i Kristus.

Vi som lar oss nære av ham bør alltid huske på at han har lovet å gå med oss alle dager inntil verdens ende.