Preken: 1. søndag i fastetiden

Jeg oppdaget nå at jeg glemte å legge ut prekenen til første søndag i fastetiden:

Tiden er inne, og Guds rike er nær”. Med disse ordene begynner vår herre Jesus Kristus sin forkynnelse. Han kaller de som hører dem til å vende om og tro på evangeliet. På askeonsdag oppfordret liturgien oss til det samme.

Lesningene setter disse ordene inn i et spesielt perspektiv. Begge beretter om Noah hendelsen. I den første lesningen får vi referert pakten Gud inngår med Noah etter at storflommen er over og verden er blitt renset og fornyet. Regnbuen blir tydet som tegnet på pakten og Guds løfte om at vannet aldri igjen skal bli til en storflom.

Apostelen Peter tar tak i dette i sitt brev hvor han i dåpens vann ser motstykket til storflommen. Slik den renset jorden for all synd og begynte alt nytt, renser dåpen for all synd og gir nytt liv. Men nå skjer det for hver enkelt som døpes.

I dåpen har vi allerede mottatt det nye livet ved at vi dør og oppstår med Kristus. Vi har ved Guds virke gjennomgått en vesensforandring i det vi døpes. Vi blir Guds barn og Jesu brødre og søstre. Vi tilhører en ny virkelighet, en ny ordning, en ny familie. Vi kalles til å følge vår Herre på vår vei gjennom livet.

Kristus ble drevet av Den hellige ånd ut i ødemarken hvor han gjennom faste overvant Satans fristelser. Dette markerte overgangen fra arbeidslivet som tømmermann i Nasaret til den offentlige virksomheten som begynte i Galilea. Hans faste varte i førti dager.

Hvorfor førti dager? Førti er et tall som forekommer ofte i Bibelen, faktisk hele 146 ganger. I bibelsk sammenheng peker det mot eller symboliserer det en prøvningstid, omvendelsestid.

Men det ting som tyder på at tallet førti har en langt tidligere opprinnelse. Det skal komme fra gamle kalendersystemer hvor det er en viktig syklus i systemet. Førti blir da en avsluttet periode. Noe som igjen stemmer med den bibelske bruken.

Askeonsdag begynte vi får førti dagers faste. Men teller vi etter, er der mer enn førti dager frem til påske. Det skyldes at Kirken tidlig bestemte at vi ikke kan faste på søndager som er Herrens dag. Derfor blir vår fastetid annerledes enn den var opprinnelig.

Det avgjørende er at fastetiden for oss blir en tid til fornyelse og fordypelse av vår tro og vårt forhold til vår herre Jesus Kristus ved det vi velger å gjøre som vår faste. Det må være noe som skaper rom i oss til dette. Men den skal også være en tid hvor vi øver oss på nytt i å utøve nestekjærlighet. Nestekjærligheten og kjærligheten til vår Herre utgjør en enhet som er gjensidig fruktbar.

Fastetiden kan på denne måten bli en rik og givende tid som vil hjelpe oss til å ferie den kommende påskehøytiden med en større glede og takknemlighet. I Jesus Kristus er Guds rike kommet, så tiden er inne. La oss derfor vende om å tro på evangeliet.