Klimaappell fra Vatikanet

Det pavelige vitenskapsakademi i Vatikanet har offentliggjort en appell til verden om å ta vårt ansvar for klimaforandringene alvorlig. Dette skjer i dokumentet «Fate of Mountain Glaciers in the Anthropocene» datert den 11. mai. Dokumentet kan lastes ned her: Link

Det pavelige vitenskapsakademi har en historie på over 400 år. Dessverre er mange ikke klar over at det ikke er noen spesiell konflikt mellom Den katolske kirken og vitenskapen. Dan Browns bok “Angels and Demons” gir inntrykk av det skulle være det, men Brown har ingen innsikt i katolsk tenkning og tro noe hans ulike bøker tydelig viser. Plottet i boken er helt søkt i forhold til virkelighetens verden hvor den Den katolske kirke har drevet med vitenskap meget lenger enn mange er klar over, i det minste tilbake til høymiddelalderen.

Vitenskapsakademiet har knyttet mange av verdens ledende vitenskapsmenn til seg, uten noe krav om at de må være katolske. Men rundt 40 av disse har vunnet nobelpris for sitt vitenskapelige arbeid. En av de mer kjente vitenskapsmenn burde være astrofysikeren Stephen W. Hawking. Så når Knut Nærum i en sleivete bemerkning for noen måneder siden i “Nytt på nytt” sa at pave og vitenskap er ord som ikke kan brukes sammen, er det Nærum som fremstår som uopplyst. Nettopp vår nåværende pave er i høyeste grad vitenskapelig interessert og våken.

Når nå vitenskapsakademiet er gått ut med en slik appell, burde man legge merke til det og lytte. Ordlyden er som følger (av hensyn til språkelig nøyaktighet, avstår jeg fra egen oversettelse av sitater fra dokumentet):

We call on all people and nations to recognise the serious and potentially irreversible impacts of global warming caused by the anthropogenic emissions of greenhouse gases and other pollutants, and by changes in forests, wetlands, grasslands, and other land uses. We appeal to all nations to develop and implement, without delay, effective and fair politics to reduce the causes and impacts of climate change on communities and ecosystems, including mountain glaciers and their watersheds, aware that we all live in the same home. By acting now, in the spirit of common but differentiated responsibility, we accept our duty to one another and to the stewardship of a planet blessed with the gift of life.

We are committed to ensuring that all inhabitants of this planet receive their daily bread, fresh air to breathe and clean water to drink as we are aware that, if we want justice and peace, we must protect the habitat that sustains us. The believers among us ask God to grant us this wish.

Arbeidsgruppen bak dokumentet er ikke i tvil om de vitenskapelige resultatene i de forskjellige forskningsdisipliner som ser på dagens situasjon. Riktignok har de arbeidet med isbreenes situasjon, men de tre kravene til handling de kommer med, er i tråd med mange andre utfordringer. Gruppen krever at følgende tre ting må gjøres:

1. Reduce worldwide carbon dioxide emissions without delay, using all means possible to meet ambitious international global warming targets and ensure the long-term stability of the climate system.
2. Reduce the concentrations of warming air pollutants (dark soot, methane, lower atmosphere ozone, and hydrofluorocarbons) by as much as 50 %.
3. Prepare to adapt to the climate changes, both chronic and abrupt, that society will be unable to mitigate.

Når det gjelder det første punktet er det meget vanskelig, men samtidig ekstremt nødvendig å gjennomføre. Jo mer CO2 får øke i atmossfæren eller i havet, jo verre blir vår fremtid, og dette gjelder allerede på kort sikt. Allerede nå begynner havet å bli så surt at det kommer til å gå utover fiskebestanden og annet liv i havet i tiden fremover. Dokumentet mener vi bør få redusert CO2 utslippet i løpet av de neste årtier. Selv er jeg overbevist om at reduseringen må begynne radikalt allerede i dette årtiet. Grunnet den trege bevegelsen i CO2 vil det ta flere tiår før økningen i atmossfæren stoppes og det vil ta tusenvis til titusenvis av år før CO2 andelen vil vende tilbake til rundt 300 ppm som har vært det maksimale i hele menneskets historie frem til den industrielle revolusjon.

Dokumentet anbefaler overgang til energikilder som fornyer seg. Her ønsker jeg å antyde at vindkraft ikke er helt klart en slik kilde. Det må nemlig settes opp et CO2 regnestykke for produksjon, transport, montasje og vedlikehold av vindmøllen opp mot energien man får fra møllen. Det er flere som mener at her går vinningen bokstavelig opp i spinningen.

Da er nok nuklearenergi og solenergi de bedre former. Etter jordskjelvet i Japan har antiatomkraftbevegelsen fått ny oppvind. Men det mange ikke er klar over er at der er langt flere som dør som følge av bruken av fossile energikilder enn av atomkraft. Den 23. mars offentliggjorde New Scientist tall som viser at mens antall døde i fortid og fremtid etter katastrofen i Tsjernobyl er beregnet til rundt 9.000, er det årlige antall døde som følge av kullkraftverkene bare i USA beregnet til 13.200: Artikkel. Dette stiller de ulike energikildene i annet lys enn det man ofte får inntrykk av. Et bilde illustrerer dette:

Selvfølgelig er der farer forbundet med atomenergi og man bør så absolutt vurdere hvor man bygger kraftverkene og av hvilken kvalitet man bygger dem. Da verden fortest mulig må komme seg vekk fra alt fosilt brennstoff på grunn av de langvarige konsekvensene, men samtidig har utviklet et høyt energibehov, er det vanskelig å forestille seg at man samtidig skal kunne gi opp atomkraftverkene. Muligens er solenergi det eneste gode alternativet på sikt.

Det andre punktet i listen over nødvendig handling illusterer at problemstillingen er meget videre enn spørsmålet om CO2 utslipp. I dag slipper vi rett og slett ut alt for mye i naturen som vil knekke både oss og annet liv. Fortsetter vi på samme måte fremover som idag vil dødsfall grunnet lungesykdommer eller sult øke betraktlig utover dette århundret. Nedsmeltingen av isbreene vil føre til tørke i mange av dagens fruktbare områder. Disse lar seg ikke uten videre erstatte med nye områder.

Når det gjelder det tredje punktet, mener arbeidsgruppen at tilpasninger til en ny virkelighet må begynne straks. I dokumentet vurderer de også geoengineering som en mulighet dersom der ikke finnes noen bedre løsning. Men dette kan kun gjøres dersom alle mulige risiki er vurdert og akseptable før noe blir faktisk gjort.

Til slutt understreker arbeidsgruppen at både individer og nasjoner har en plikt til å handle umiddelbart. Men det krever selvfølgelig at man er enige i problemstillingene og at man er villig til å finne løsninger sammen. Jeg er redd for at de nåværende finansproblemene i verden gjør at de ansvarlige myndigheter i landene ikke har tilstrekkelig kraft til å ta tak i det som virkelig er nødvendig. Dessuten har vi snart kastet bort ti år og enorme pengesummer på den unødvendige og ulykksalige «krigen mot terror«.