Jeg har hørt at noen mener at «David» skader Kirken ved å gå ut med sin bok «Ingen vei utenom«. Det er en besynderlig mening. I Müllersaken er det kun én som har skadet Kirken og det er biskop Georg Müller selv. Det er alltid overgriperen som påfører skader, aldri offeret.
I mediene skrives det at vi prester som var i Midtnorge den gangen Müller ble biskop, advarte mot ham grunnet samarbeidsproblemer. Men det er ikke hele bildet. Selvfølgelig er det riktig at vi alle led under hans måte å lede stiftet på som apostolisk administrator. Men det som var meget verre for oss, var hvor dårlig han hadde handlet overfor mange av legfolket og var en klar medvirkende grunn til at vi satte i gang en prosess for å gjøre Vatikanet oppmerksom på de store vanskelighetene han forårsaket.
At denne prosessen førte til hans bispevigsel, sier mer om hans evne til å manipulere og å fordreie sannheten, enn om hans egenskaper til å være en av apostlenes etterfølgere. Han ble biskop fordi pave Johannes Paul II ikke fulgte den vanlige fremgangsmåten ved utnevnelser av biskoper. Müller hadde vunnet frem med sine forsikringer om at bare han ble biskop skulle det bli orden på sakene. Problemet var ikke ham, men prestene som ikke respekterer autoritet skal vite. Dessverre gikk det ukristisk hjem hos Paven. Da dette ble underbygget av nøkkelpersoner som Müller hadde trukket inn på sin side, falt tvilen. Til tross for at disse personene ikke hadde snakket med oss.
Vi valgte den gangen å ikke være tilstede ved en vigsel vi mente ikke skulle ha vært. Vi ble riktignok bedt om å være med for å gi inntrykk av enhet og fordraglighet den dagen. Men noe slikt ville ikke være i tråd med evangelisk sannhet. Dersom Kirkens apostolisitet er avhengig av usannhet, har Kirken i vår tid et alvorlig problem. I dag vet vi så alt for godt at vi hadde mer rett i vår vurdering av Müllers manglende egnethet enn vi forstod den gangen. Er det noen som virkelig har skadet Kirken er det først og fremst ham og ingen annen.
De norske medier fikk med seg vår motstand mot vigselen den gangen. Til tross for det er det personer i Vatikanet som er sure på noen av oss nå for å ha gjentatt overfor mediene at vi i sin tid advarte mot mannen. At man ikke kan innrømme en feilvurdering er beklagelig. Vår nåværende pave Benedikt XVI er med rette meget opptatt med Sannheten og det er godt. Men det første stedet man skal møte Sannheten, må være innad i Kirken.
Ingen har forvoldt større skade på Kirken enn overgriperne. Ingen av disse er å regne som geistlige i egentlig forstand og burde ikke tas bare ut av tjenesten, men tas ut av den geistlige stand hvor de ikke har noe å gjøre. Jeg tror det er tegnet verden venter på.
P. Arne Marcos Blogg 