Preken: Fjerde påskesøndag

Dagens korte tekst fra Johannesevangeliet er tatt ut av en større sammenheng. Jødene hadde spurt Jesus: «Er du Messias, så si oss det rett ut!» På Jesu tid fantes det mange forskjellige forventninger til Messias. Men alle forventningene hadde det til felles at Messias skulle ha et spesielt forhold til Gud. Han skulle være sendt av Gud og ha som oppdrag å befri folket i Israel og være dets hersker. I sitt svar forteller Jesus hvordan han er Messias – nemlig som den gode hyrde.

Jesus kaller seg selv den gode hyrde. Dette beskriver han på tre måter:

Jeg er den gode hyrde,

– fordi jeg kjenner hvert dyr i min hjord og hvert får kan skjelne min stemme fra alle andre stemmer;

– fordi jeg gir min hjord livet og ofrer meg for den;

– fordi jeg bare gjør det, som også Gud gjør med sitt folk, for «Jeg og Faderen, vi er ett».

Jesus er altså Messias på den gode hyrdes vis, dvs. han er en hersker og frigjører på en helt personlig måte. Denne personlige måten kan understrekes med hans tilsagn: «Mine får hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg».

Det første mange hyrder i Judea gjorde om morgenen var å gå inn i innhegningen hvor deres hjord hadde vært om natten sammen med fårene fra mange andre hjorder. De plystret sin individuelle tone som fårene i hjorden kjente. Dyrene reiste seg og hjorden samlet seg. Når alle dyrene var kommet, gikk hyrden foran dem og førte dem til beiteplassene og til vannhullene. Om kvelden førte han dem tilbake til innhegningen hvor de tilbragte natten med dyrene fra de andre hjordene.

Det var meget viktig at hyrden hadde trent opp dyrene til å kjenne igjen hans plystretone – hans «stemme» – for å kunne spare seg mye arbeid.

Men det er også viktig for sauene at de kan føle seg trygge og vel hos en hyrde som kjenner dem personlig.

Med det vil Jesus fortelle oss: Jeg er derfor menneskenes Messias fordi jeg har en stemme som ikke kan forveksles. Min stemme mener det godt med de som følger meg.Hva kan dette bety for oss? Lever ikke vi kristne også blant mange «hjorder», blant menneskegrupper, som følger helt bestemte hyrder og deres stemmer? Jeg vil ikke utarbeide dette nærmere, men bare stille et spørsmål til: Blant hvilke samfunnsgrupper lever den kristne av i dag, og hvor fristet er han til å slutte seg til deres lederes stemmer?

Kristen blir man ved å kalles, ved evangeliets kallelse. Paulus sier at troen kommer fra det å høre. I evangeliet møter vi Kristus som lover oss: hvis du følger min stemme, vil du ikke angre på det. Han fører oss til sitt livs beitemark hvor han gjerne vil samle oss alle.

Hvis du følger min stemme … det betyr for oss at vi må kunne skjelne Kristi stemme fra stemmene til alle de andre hyrdene. Vi må kjenne hans stemme!

Kristi stemme møter oss i evangeliene. Budskapet fra hans stemme orienterer og klargjør. Det vil ikke forføre men føre. Den inviterer ikke til å følge etter tankeløst, men å vandre bevisst. Den gode hyrdes stemme er enkel.

Men vi kan bare høre hans stemme dersom vi er villig og istand til det. Det betyr at vi må finne rom i hverdagen til stillhet, ro og ettertanke. Det kan vi gjøre med hjelp av Bibelen, kirkefedrene og bønnen. Det gjelder å skjelne hans stemme fra alle de tilbud som trenger inn på oss.

Kristus er Messias på den gode hyrdes vis. Han trenger seg ikke på, men lokker og inviterer oss til seg.