Preken – Søndagsbladet 290320

Kjære brødre og søstre,

Jesu samtale med Marta, søster til den avdøde Lasarus, er midtpunktet i dagens evangelium. Marta går Jesus i møte og hilser ham allerede utenfor landsbyen. Med en gang gir Marta til kjenne at hun tiltror Kristus makt over liv og død: «Herre, dersom du hadde vært her, da ville min bror ikke vært død! – Men fremdeles vet jeg, at alt du ber Gud om, det gir han deg …»

Kristi svar er tvetydig og vil hjelpe Marta til å forstå det nye han vil bringe: «Din bror skal oppstå.» Marta tenker som en from jøde på oppstandelsen som skal bli alle til del i en fjern fremtid; hun uttrykker det med ordene: «Jeg vet at han skal oppstå: Ved oppstandelsen på den ytterste dag.»

Slik hadde også de kristne svart i det første århundret. Men for evangelisten Johannes er en slik tro som bygger på noe i en fjern fremtid ikke tilstrekkelig. I sin teologi vil han hente endetidens hendelser inn i nåtiden; han vil at vi skal oppleve «dommedag» her og nå. Derfor lar han Kristus erklære at «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, om han enn er død, Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Les videre

Handler Gud? Ja, slik Gud vil

I denne trengselstiden vi nå opplever, dukker det opp forskjellige meninger og tanker om hva Gud gjør eller ikke gjør. Det er naturlig å gjøre seg tanker rundt Guds virke. Men vi må aldri glemme Guds suverenitet og frihet. Han har en oversikt over en helhet vi ikke ser og har.

Jeg tror det avgjørende i denne tiden er å ledsage situasjonen med bønn. Gud hører alle bønner uten at det dermed betyr at alle bønner oppfylles. Det er noe helt annet.

En viktig bønn i denne tiden vil være at Gud må opplyse forskere, medisinere, pleiere, myndigheter ved Den hellige Ånds kraft og virke for at de rette avgjørelser tas. Gud handler diskret og stille og gjerne gjennom Den hellige Ånd. Vi mennesker er oss ikke alltid bevisst dette guddommelige nærværet.

Når jeg møter noen som er syke, eller som skal legges inn for operasjon eller annet, anbefaler jeg alltid at de ikke bare ber for seg selv, men nettopp for alt personal som blir involvert. Særlig gjelder det leger som skal stille diagnoser og avgjøre relevante behandlinger og valg av riktige medisiner etc. Eller kirurger som skal foreta inngrep. Den hellige Ånd er Guds kraft i verden og be om Åndens bistand kan aldri være feil.

Samtidig har Guds sønn lært oss å be om at Guds vilje må skje. I denne tiden er det lurt å betrakte Herrens opphold og bønn i Getsemane og se hvordan han møter det som ligger foran ham. At vi befinner oss i denne trengselen oppunder Pasjonstiden og Den stille uke, kan i år gi oss en mulighet til en fordypning i de store mysterier rundt Herrens lidelse og død på en annen måte enn vi pleier. Og la oss håpe at oppstandelsesfesten åpner for en ny og dyp glede i vårt liv.

En liten bemerkning: den nest siste bønnen i Fader Vår, dreier seg nok ikke om fristelse, men om trengsel. Dette henger sammen med den forventede messianske trengsel som Kristi liv går opp mot. Vi ber Gud om å støtte oss i trengselen så vi ikke faller når alt synes mørkt rundt oss.

Eukaristisk faste i virustider

På nettsiden til The Catholic World Report er det en artikkel «Joseph Ratzinger on fasting from the Eucharist» med noen sitater fra en bok gitt ut i USA i 1986 av Joseph Ratzinger: «Behold the Pierced one» som gav meg idéen til at dette også kan gjengis på norsk. Etter å ha søkt gjennom flere av bindene av hans samlede skrifter på tysk som til nå er kommet ut, har jeg funnet den tyske originalen. Den er fra slutten av et foredrag med tittelen: «Kommunion – Kommunität – Sendung. Über den Zusammenhang von Eucharistie, Gemeinschaft (Gemeinde) und Sendung der Kirche». Dette foredraget er blitt oversatt og tatt med i den amerikanske boken som nok er satt sammen på en annen måte enn tyske utgivelser.

I de samlede skrifter er foredraget gjengitt i bind 8/1 «Kirche – Zeichen unter den Völkern» på sidene 308-332. Det Ratzinger skriver på sidene 329 – 331 kan passe inn i den spesielle situasjonen vi har nå i forbindelse med restriksjonene grunnet utbruddet av Corona-viruset:

«Da Augustinus følte at døden nærmet seg, ‘ekskommuniserte’ han seg selv og tok på seg offentlig bot. I hans siste dager stilte han seg solidarisk med de offentlige synderne som ved å lide avkallet på kommunionen søkte tilgivelse og nåde. Han ville møte Herren med ydmykheten til dem som sultet og tørstet etter rettferdigheten, etter Ham den rettferdige og nådige. På bakgrunn av hans prekener og tekster som på storartet måte beskriver Kirkens mysterium som kommunion med Kristi Legeme og bygget som Kristi legeme ved eukaristien, har denne gesten noe rystende over seg. Den gjør meg desto mer ettertenksom jo oftere jeg reflekterer over den. Gjør vi det ikke i dag ofte for lett med mottagelsen av det helligste sakramentet? Ville det ikke av og til vært nyttig eller til og med nødvendig med en slik åndelig faste for å fordype og fornye vårt forhold til Kristi Legeme? Les videre

Preken – Søndagsbladet 220320

Kjære brødre og søstre,

Den lange, dramatiske fortellingen i dagens tekst fra Johannesevangeliet om helbredelsen av den blindfødte peker mot to muligheter:

1. Den som anerkjenner at han kan takke Kristus for sitt syn, for sin tro, han kommer ved Herrens rene nåde endelig til lyset;

2. men den som mener å kunne se og kunne tro ved egen hjelp uten nådens gaver, er blind og vil forbli blind.

Det er det Jesus sier til fariseerne: «Var dere blinde, var dere også uten skyld; men nå sier dere: Vi ser. Og så lenge forblir dere skyldige.»

Den blindfødte som Kristus møter ber ikke om å bli helbredet, han blir heller ikke spurt om han vil bli det. Han er på en måte bare et demonstrasjonsobjekt som skal vise oss Guds virke. Les videre

Preken – Søndagsbladet 150320

Kjære brødre og søstre,

i dag har vi ingen messe. Dagens tekst fra Johannesevangeliet forteller om møtet mellom Jesus og kvinnen ved Jakobs brønn. Dette er en preken jeg har holdt til denne søndagen:

Kvinnen ved Jakobs brønn kommer for å hente vann, noe helt hverdagslig den gang. Hun møter Jesus og i henne vekkes lengselen etter det livgivende vannet, etter det vannet, som ikke bare stiller hverdagens tørst, men som gir svar på hjertets spørsmål og lengsler.

Møtet med Jesus åpner for henne dybden i hennes liv. Hun oppdager at mennesket ikke kan gi seg selv frelsen, men at frelsen tilbys mennesket. Kvinnen står foran oppfyllelsen og svaret på sin lengsel. I Jesus Kristus blir hun og også vi møtt av frelsen og svaret på vår tørst etter liv. Kristus selv er Guds gave for oss. Men det er opp til enhver av oss å være mottagelig, om jeg legger merke til ham og lar min tørst og sult stilles av ham. Les videre

Dialog – Søndagsbladet 080320

Kjære brødre og søstre,

i en artikkel på nettsiden ‘Crisismagazine’, skriver Eric Sammons en tankevekkende artikkel om begrepet «dialog» i kirkelig sammenheng. Et begrep som brukes svært ofte. Men som forfatteren korrekt bemerker er ikke dette begrepet å finne i Skriften. Utsnitt: «… Bibelen forteller historien om en verden skarpt adskilt mellom de som følger Gud og de som ikke gjør det. Frelseshistorien er historien om å skille ut en gruppe mennesker fra resten av verden, og farene som oppstår når disse adskilte menneskene blandes med andre mennesker. Dette er et tema som går hele veien fra 1. Mosebok, når Abraham og hans etterkommere er skilt ut for å være Guds folk, til Åpenbaringen, når det endelige, permanente skillet vil skje.

Det er også vår Herres budskap. Faktisk delte Jesus ofte verden i separate leirer, det være seg med bildene hveten og ugresset eller sauene og geitene. Han sa til og med: ‘Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden … Jeg er kommet for å sette skille’ (Matt 10,34-35). Les videre

Preken: 2. Søndag i fastetiden år A

Jesus har valgt ut en krets av tre disipler blant de tolv. Disse utgjør en indre krets blant apostlene. De er Peter, Kirkens klippe, Jakob, Johannes, evangelisten. Det vil være de samme tre som han tar med seg lenger innover i hagen i Getsemane. Men denne gangen tar han dem med seg opp på et høyt fjell. Opp på et høyt fjell: gang på gang gjennom Det gamle Testamentet er det høye fjellet sted for teofanier, åpenbaringsmøter med Gud.

Her oppe får de tre se Jesu sanne skikkelse for en kort stund. Det er Guds lys som stråler gjennom hans ansikt og gjør klærne «skinnende hvite». Moses og Elija er tilstede som sannhetsvitner som understreker det Herren har sagt om Gud at Han er de levendes Gud.

Det er ingen tilfeldighet at det er Moses og Elija de ser. Moses møtte Gud i den brennende tornebusken og på Sinais fjell. Han skjulte sitt ansikt av frykt for å skulle se Gud. Elija opplevde at Herren Gud dro forbi ham i en stille vind. Da skjulte han sitt ansikt. I den gamle pakten kunne ikke Gud bli sett uten at den som så, ville bøte med livet. Men nå, med Guds menneskelige ansikt i Kristus, kan Gud sees uten at man må skjule seg. «Den som ser meg, ser Faderen». Les videre

Virus – Søndagsbladet 010320

Kjære brødre og søstre,

grunnet den aktuelle situasjonen med spredningen av Corona viruset, har bispedømmet skrevet følgende informasjon på Kirkens nettside katolsk.no:

«Tilfeller av koronaviruset oppdages i stadig flere land over hele verden. Flere er også smittet i Norge. Folkehelseinstituttet informerer fortløpende om situasjonen og Oslo katolske bispedømme følger de retningslinjene som til enhver tid gjelder.

 Inntil videre informerer myndighetene om at dersom man ikke har vært i områder med aktiv spredning eller hatt kontakt med smittede personer, så er risken for å bli smittet svært liten. Vi gjennomfører derfor foreløpig messer, møter og reiser innen Norge som planlagt. Utenlandsreiser kan fordre større aktsomhet. Les videre