Adventaksjonen – Søndagsbladet 041216

Adventsaksjonen 2016: Inkluderende utdanning i Vietnam

Caritas Norge har siden 2014 støttet fem undervisningssentre i Saigon, sør i Vietnam. Sentrene gir barn og ungdom som har falt utenfor det offentlige utdanningssystemet, muligheten til å gå på skole. Elevene på sentrene er mellom seks til 13 år. Siden 2014 har Caritas Norge støttet utdanningen til over 1000 barn i året.

De mest sårbare

Barn av migranter og barn med funksjonshemninger er mest sårbare. Majoriteten av elevene ved undervisningssentrene er barn av arbeidsmigranter som har flyttet fra landsbyen inn til storbyen. Foreldrene flytter for å finne arbeid, og barna må flytte etter. Denne livssituasjonen påvirker barnas skolegang på flere måter 1) flyttingen gjør at de mister mye skolegang; 2) riktige papirer blir ikke ettersendt på grunn av treghet i systemet og manglende kunnskap; 3) fattige foreldre; 4) de mangler formelle dokumenter som fødselsattest. Riktige papirer er viktig for å få tilgang til offentlige tjenester som utdanning og helse. Les videre

Advent – Søndagsbladet 271116

Kjære menighet,

jeg må innrømme at advent kommer atter en gang overraskende på meg. Med årene får man jo følelsen av at året går raskere og plutselig er man igjen i en av kirkeårets pregede tider.

Dessverre er advent blitt til en del av julefeiringen og er for mange ikke lenger den forberedelsestiden den burde være. Mens tiden er tenkt å skulle være en fastetid frem til julehøytiden, er den for mange blitt en festtid med julebord og annet. Og julebordene har allerede holdt på en stund. Les videre

1000 år igjen? – Søndagsbladet 201116

Kjære menighet,

i uken som gikk kunne vi lese at den berømte fysikeren og kosmologen Stephen Hawking mener at vi mennesker bare har 1000 år igjen å leve på denne planeten. Innen dette tidsrommet er avsluttet, burde vi for lengst være i gang med å slå oss ned på andre planeter. Dette ble sagt under et foredrag i debattklubben Oxford Union ved Universitetet i Oxford. Blant annet sa han: «Vi må ut i verdensrommet for å sikre menneskenes fremtid. Jeg tror ikke vi kommer til å overleve i 1000 nye år uten å komme oss vekk fra vår skjøre planet».

Jeg er ikke så overbevist om at planeten egentlig er så skjør. Problemet er vel heller at vi mennesker ikke har den tilstrekkelige innsikten og forståelsen av planetens og naturens virkelighet. Vi har til nå stort sett levd på den uten å ta hensyn til hvordan den faktisk er i en slags blind tro om at den tåler hva vi enn måtte finne på å gjøre på den. Etterhvert burde det begynne å bli klart for alle at vi er gått alt for langt i vår neglisjering av realiteter. Når vi samtidig har gjort oss avhengig av et økonomisk system som bare fungerer med vekst og som aldri har ville ta inn prisen på de skader vi påfører planeten inn i regnskapene, er det meget som må forandres. Dette er det pave Frans vil inspirere menneskeheten til gjennom encyklikaen «Laudato’ Si». Les videre

Nye St. Olav – Søndagsbladet 131116

Kjære menighet,

kommende lørdag blir den nye St. Olav kirken i Trondheim vigslet av kardinal Cormac Murphy-O’Connor. Han er pave Frans legat. Da det dreier seg om en ny domkirke, blir det hele et nummer større enn vanlig.

Da min orden hadde ansvaret for Trondheim Stift fra 1931 til 2000, har flere av oss vært knyttet til stiftet for kortere eller lengre tid. Selv har jeg både i sin tid vært menighetsråds-medlem da jeg gikk på NTH, virket som diakon og senere tre år som sogneprest. P. Olav Müller har derimot vært sogneprest i over 30 år og er med. Fra Tyskland kommer p. Heinz-Josef Catrein, som nå er provinsial, men som kom til Norge allerede i 1986. Han har vært generalvikar, ungdomsprest og annet i årene i Midt-Norge. Tre polske medbrødre har virket i stiftet, p. Janusz Fura, avdøde p. Stanislaw Papciak og tidligere p. Robert Kanoza. Biskop Gerhard Schwenzer hadde ansvaret for stiftet fra 1974 til 1988. Alle som har virket i stiftet er invitert til å være tilstede ved den høytidelige anledningen. Les videre

Retrett – Søndagsbladet 061116

Kjære menighet,

dere kan se av ukens program at jeg er borte for å delta på en retrett. I følge Kirkeretten har vi rett til en årlig retrett i tillegg til vår ferie. Dette gjelder alle prester og ordensfolk. Men for mitt vedkommende er det nå dessverre blitt en del år siden sist jeg fikk delta på en retrett. Riktignok har jeg holdt noen retretter i disse årenes løp, men det er noe annet å få være deltager igjen.

Retretten jeg skal være med på i år er i benediktinerabbediet Gerleve i Westfalen, ikke så langt fra vårt kloster i Werne. De tilbyr retretter for prester og jeg har meldt meg på allerede i januar i år for å komme med. Vi skal være seks medbrødre fra ordenen min, så vi utgjør en god gruppe. Hvor mange det er i tillegg til oss, vet jeg ikke. Les videre

Fransiskushjelpen – Søndagsbladet 301016

Kjære menighet,

i går deltok jeg i egenskap av å være styremedlem ved feiringen av Fransiskushjelpens 60 års jubileum. Feiringen ble holdt i St. Hallvards menighetssal. I august ansatte vi en ny generalsekretær i organisasjonen, Tormod Haavi-Christensen. Han ledet oss gjennom kvelden på en utmerket måte.

Kvelden begynte kl. 17.30 og den første halvtimen i form av en mottagelse, kom over 100 inviterte gjester sammen, de fleste fra Fransiskushjelpen selv. I dag er 238 ansatte og frivillige i organisasjonen. Ved inngangen fikk hver et nummer tilhørende bordet man skulle sitte. Det var en god ordning som muliggjorde møtet med flere interessante personer. Ved mitt bord var det f.eks. tre ledere for sorggrupper og en som arbeider med julepresanger for de trengende. Les videre

Misjon – Søndagsbladet 231016

Budskap fra Pave Frans til Verdensmisjonssøndagen 2016 (forkortet)

Misjonen, vitnet om barmhjertighet

Kjære brødre og søstre,

det ekstraordinære barmhjertighetens jubileum, som Kirken feirer for tiden, setter … Verdensmisjonssøndagen 2016 i et særlig lys. Det innbyr oss til å betrakte Mission ad gentes som et stort, … åndelig og legemlig barmhjertighetens verk. I praksis er vi alle på denne Verdensmisjonens søndag oppfordret til, som misjonsdisipler til å ”bryte opp”, idet hver enkelt av oss stiller sine egne talenter, sin egen kreativitet, sin egen visdom og erfaring til rådighet, når det handler om å forkynne budskapet om Guds ømhet og medfølelse … Styrken til å følge misjonsbefalingen påtar Kirken seg for dem, som ennå ikke kjenner Evangeliet, fordi den vil, at alle blir frelst, og at alle opplever Guds kjærlighet …

Barmhjertighet fyller Faderens hjerte med inderlig glede, når han møter de menneskelige skapninger. Fra begynnelsen vender han seg kjærlig mot, ikke minst de svakeste, for hans storhet og hans makt åpenbarer seg nettopp i evnen til å sette seg i de minste, de utstøtte, de undertryktes sted (jf. Dtn 4,31; Ps 86,15; 103,8; 111,4). Han er en god, oppmerksom, trofast Gud. … Det i Bibelen anvendte uttrykk for barmhjertighet viser hen til moderskjødet – og dermed til en mors kjærlighet til sine barn … Dette er også et vesentlig aspekt av Guds kjærlighet til sine barn, og i særlig grad til medlemmene av det folk han har skapt, og som han vil la vokse opp og oppdra. Konfrontert med deres svakheter og troløshet er han berørt i sitt innerste og oppfylt av medfølelse (jf . Hos. 11,8). Han er barmhjertig mot alle, hans kjærlighet gjelder alle folkeslag og hans barmhjertighet hersker over alle skapninger (jf. Ps 145,8-9). Les videre

Hyrdebrev – Søndagsbladet 161016

Kjære menighet,

i går gav våre biskoper i Den nordiske bispekonferanse ut et felles hyrdebrev «Fra konflikt til fellesskap» i forbindelse med markeringen av de 500 årene som er gått siden reformasjonens begynnelse i 1517. Reformasjonen kan ikke forstås «uten den katolske bakgrunnen», så derfor ønsker biskopene å reflektere rundt dette. Brevet er for langt å skulle leses under messen, men det er lagt ut på Kirkens nettside.

Biskopene stiller spørsmålet om «hvordan vi i fellesskap kan gå videre for å vokse sammen i tro, håp og kjærlighet». De minner så på Det annet Vatikanskonsils begrep om at Kirken alltid må fornyes (Ecclesia semper reformanda). Det som fortsatt skiller kirkesamfunnene er forståelsen av sakramentene og embetet. Her har etter min mening Karl-Heinz Menke gitt et viktig bidrag med sin bok «Sakramentalität. Wesen und Wunde des Katholizismus» fra 2012. Han forklarer meget inngående hvor grunnleggende forskjellene er i forståelsen av sakramentene i Kirken. Så dette er et område hvor det økumeniske arbeidet må fortsette. Les videre