Slutt – Søndagsbladet 130920

Kjære menighet,

dette blir den siste utgaven av Søndagsbladet skrevet av meg. Om og hvordan det vil fortsette, vet jeg ikke i skrivende stund. Men jeg håper det vil kunne fortsette. Tilsammen har jeg laget 345 Søndagsbladet i de syv årene jeg har vært i menigheten. Alle ligger lagret på data. Søndagsbladet er laget med programmet Pages på Apple. Det er et program som er mer et Desktop Publishing program enn Word og gjør det enklere å lage denne typen trykksaker.

I årenes løp har det blitt mange innholdsmessig ulike tema på bladets forsider. Det har ikke alltid vært like lett å komme på et tema. Men likevel har jeg nesten alltid klart å komme i mål med eget stoff.

Det er en god utfordring å forsøke og behandle tema på en begrenset plass. Dessuten er det en god øvelse å formulere seg skriftlig. Til vanlig synes jeg nemlig det er meget enklere å legge frem innhold på muntlig vis. De som har vært med meg på de senere årenes troskurs har nok lagt merke til det.

Les videre

Preken: 24. Søndag i kirkeåret A

Forrige søndag hørte vi hvordan Herren ønsker at vi forholder oss til dem som har begått en alvorlig synd i fellesskapet. I dag dreier det seg om hvordan vi forholder oss til dem som har syndet mot oss. Peter snakker på disiplenes vegne og spør hvor ofte vi skal tilgi en som har syndet mot oss. Noen rabbinere mente at tre ganger måtte være tilstrekkelig mengde for å tilgi noen for den samme synden. Dersom det var den vanlige oppfatningen på Jesu tid, syntes nok Peter at han er svært sjenerøs når han foreslår syv ganger.

Men Jesus svarer med helt andre dimensjoner, ikke syv, men syvogsytti. Det er selvfølgelig ikke ment at man skal telle, men at man skal være villig til grenseløs tilgivelse av ens bror eller søster.

Disse tallene minner også om Lamek, den siste i Kains familie ifølge 1. Mosebok 4,24. Dette var en familie preget av umoral, drap og hevn. Lamek skryter: «Kain skal hevnes syv ganger, men Lamek syvogsytti ganger». Herren har tydeligvis dette i bakhodet og velger derfor det samme tallet. Ved det viser han at han setter tilgivelse opp mot hevn. Der hvor Kains etterkommere reagerer på sine fiender med ubegrenset hevn, der skal de kristne reagere på synd gjort mot dem med ubegrenset tilgivelse.

Les videre

Lunde – Søndagsbladet 060920

Kjære menighet,

under årets ferie kom jeg mer eller mindre tilfeldig til å lese Maja Lundes tre romaner, «Bienes historie», «Blå» og «Przewalskis hest». Tilfeldig fordi ikke planlagt. Det begynte med «Przewlaskis hest» som jeg kjøpte i en bokhandel i Arendal. Deretter fulgte «Bienes historie» og til slutt «Blå». Det er i grunnen sjelden jeg leser romaner fordi jeg bruker mye tid på faglitteratur.

Alle bøkene opplevde jeg som lettleste og verdt å lese. Hun har en god stil og flyt. De sentrale personene fremstår som levende og man blir stadig mer kjent med dem i løpet av en bok. Jeg synes personene virker troverdige i beskrivelsene. Også deres kunnskap og aktiviteter er godt beskrevet. I «Blå» kjente jeg godt igjen seiler-beskrivelsene fra mange turer med seilbåter som min far hadde. Men en slik storm seileren i boken opplever, har jeg ikke selv hvert med på, ei heller å seile så langt.

To av bøkene, «Bienes historie» og «Przewalskis hest» har tre tidsepoker hver, en fra 1800-tallet, en fra vår tid og en fremtidig. «Blå» har bare samtid og fremtid. Da kapitlene veksler mellom epokene blir det tidvis som om man leser tre romaner i en bok som er flettet sammen. Da bøkene bør leses dersom de synes interessante, ønsker jeg ikke å gå inn på selve innholdet.

Les videre

Preken 23. Søndag i kirkeåret A

Dagens tekster ønsker å virke oppdragende på den som lytter, som har ører til å høre. Både i gammel og ny tid, har Gud ut av sin kjærlighet til menneskene søkt å gi orientering og retningslinjer for å leve et liv i samsvar med Guds plan for menneskene og verden. Mennesket er kalt til å være Guds bilde i verden, både overfor medmenneskene men også overfor skaperverket i sin helhet. Slik kan man forstå Moseloven, slik kan man forstå vår Herre Jesus Kristi dobbelte kjærlighetsbud.

Gjennom Kristus innstiftet Gud Kirken i den nye pakten, som er det nye rommet for Guds virke blant menneskene. Kan Kirken ved sine mennesker døpt inn i henne, bli slik Gud ønsker henne som Kristi Brud?

I sentrum av tekstene i dag står den gjensidige broderlige formaning i kjærlighet. Enhver kristen er kalt og forpliktet til det fordi vi er alle lemmer på et legeme. Det er ikke likegyldig for hele fellesskapet om et lem skader seg selv og dermed fellesskapets liv.

Dersom man må formane og kanskje tilrettevise noen, kan det bare skje innenfor den kristne nestekjærligheten. Den som formaner må ikke vise til seg selv, men til Guds nåde og barmhjertighet.

Les videre

Ansvar? – Søndagsbladet 300820

Kjære menighet,

min ferie er ennå ikke avsluttet. Men da jeg ikke kunne reise ut av Norge i år har jeg blitt i landet. Jeg har i tiden som har gått vært i Arendal, Kristiansand, Stavanger, Åros og Lillehammer og besøkt kollegaer, venner og kjente. Fortsatt har jeg noen dager igjen av ferien som jeg kommer til å tilbringe her hjemme på Stabekk. I ukene som kommer har jeg meget å rydde og pakke.

For en tid tilbake fikk jeg tilsendt kopier av dekretene som ble utstedt av biskop Bernt Eidsvig med utnevnelsene av patrene Anthony Erragudi SVD og Piotr Sledz SVD. Av dekretene går det frem at begge overtar ansvaret for vår menighet fra den 15. september med alle rettigheter og plikter, samtidig med at jeg løses fra min stilling som menighetens sogneprest.

I uken som gikk fikk alle prestene på tirsdag en mail fra biskopen om at han utnevner Mgr. Torbjørn Olsen til sogneadministrator for menigheten vår fra den 16. september. Utnevnelsen er foreløpig begrenset til årets utgang skriver biskopen. Videre heter det at Mgr. Olsen kun skal overta det administrative ansvar, men ikke det liturgiske ansvar. Men en sogneadministrator har begge ansvarsområdene. Mgr. Olsen beholder i denne tiden alle de andre oppgavene han har.

Les videre

Corona – Søndagsbladet 020820

Kjære menighet,

Coronaviruset fortsetter å prege vår verden. Min reise i ferien er nå kansellert og jeg venter på en refusjon som skal komme senest innen 90 dager. Så i år kommer jeg til å feriere rundt i Sørnorge, men med base fra Stabekk.

En av de store utfordringene med pandemien er de ulike tilnærmingene landene har valgt for å beskytte seg eller ikke. Det er pussig å se hvordan politiske oppfatninger fører til så forskjellig handling. Enten til det gode eller det skadelige for de ulike folk. Situasjonen i dag er fortsatt så uoversiktlig at det er vanskelig å ha noen formening om hvor lenge vi kommer til å måtte leve med begrensninger. Noen mener det kan ta både et og flere år før vi har kontroll med pandemien. Dette betyr mange forandringer for samfunnene.

I går står det at nye smittede i Norge er hovedsakelig smittet i utlandet. Det betyr at mange tok en risiko ved å reise til utlandet. Dette er nok året hvor man bør bli i Norge uansett.

Les videre

Preken: 18. Søndag i kirkeåret A

Jesus Kristus får høre at Johannes Døperen er blitt drept. Det fyller ham nok med sorg, men også med innsikten at hans eget liv kan være truet. Men da timen ennå ikke er kommet, velger han å trekke seg tilbake til et ensomt sted på den andre siden av sjøen. Han ønsker å være alene. Her kan han få muligheten til en intim samtale med Faderen i Den hellige Ånd.

Men han får ikke meget tid for seg selv. Han var nå blitt så kjent at folk strømmet til. Som den gode hyrde han er, blir han grepet av en hjertens medynk med dem. Den seirer over hans ønske om å trekke seg tilbake; han begynner å undervise dem og å helbrede de syke. Etter en stund mener disiplene at det får greie seg og vil sende folkene hjem slik at de kan skaffe seg kveldsmat.

Men Kristus ber disiplene å gi dem mat. Disiplene blir nok meget overrasket, da de ikke har mer enn fem brød og to fisker. De kan selvfølgelig ikke mette alle dem som er tilstede. Men det er nok for at Herren å arbeide med. Han ber mengden av mennesker å sette seg i gresset. Som ved jødisk festmåltid, fremsier han velsignelsen, bryter brødet og gir dem til disiplene for at de kan dele dem ut til mengden. Det skjer et mirakel som sprenger alle fysikkens lover slik vi kjenner dem. Brødet og fisken bare fortsetter å strømme ut. Ingen vet hvordan det skjer. Det eneste sikre er at Herrens sjenerøsitet strømmer ut i en enorm overflod.

Les videre

Nidaros – Søndagsbladet 260720

vi ferier Olsok i dag, da selve dagen faller på førstkommende onsdag. Slik kan vi ferie Olav den hellige i fellesskap. Jeg velger å dele noen tanker jeg har gjort tidligere om hvordan møtet med helgenkongens gravkirke i Nidaros må ha vært:

La oss forestille oss hvordan det må ha vært for pilegrimene i middelalderen å ha nådd frem til den praktfulle katedralen i Nidaros, det nåværende Trondhjem. 

De var sikkert slitne etter mange ukers eller måneders reise, fra Norge eller utlandet. Da de for første gang endelig fikk se katedralen reise seg høyt over de mange små og større trehusene i byen ved elven Nids utløp, må det ha vært en stund av en enorm lykke og glede. Kanskje ønsket de å be om helbred ved helgenkongens grav, eller de gjorde bot for ugjerninger, eller hadde andre motiver. Uansett motivasjon må synet av katedralen for menneskene for syv – åtte århundrer siden tatt pusten fra dem. Store byggverk var en sjeldenhet i Norge den gang. Katedralen som var bygget på det høyeste stedet på halvøyen som elven flyter rundt, må ha virket usannsynlig ruvende i forhold til resten av bebyggelsen. Dens tårn må ha vært som et spir som rørte ved himmelen.

Les videre