Søndagsbladet 220215

Fasteaksjonen 2015

Klimaendringer – vår tids største utfordring

Av Aron Halfen, programkoordinator for Asia i Caritas Norge.

Klima er igjen høyt på den politiske dagsorden. Naturkatastrofer inntreffer stadig oftere med sterkere kraft og kobles til menneskeskapte klimaendringer. Flom, tørke og storm er i økende grad globale fenomen som gjør at flere kjenner på konsekvensene. Derfor har også pave Frans engasjert seg i det som omtales som vår tids største utfordring.

- Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og avskoging viser allerede den ødeleggende effekten av den katastrofen vi er vitne til, sa pave Frans til nettavisen the Observer nylig. Les videre

Søndagsbladet 150215

Da jeg er bortreist i helgen, kommer denne søndagens tekst tidligere på blogg. I tillegg legger jeg ut bilder her som illustrasjoner til teksten:

Kjære menighet,

på tirsdag som var, fikk jeg en mulighet til å bli med på et kort, men viktig besøk i et museum i Münster i Tyskland. Det dreier seg om Westfälisches Landesmuseum som har gjennomgått en større ombygning siden jeg var der sist for mange år siden. Museets eldre byggemasse ble stående mens den nye ble revet og bygget nytt. Det er blitt et pent og fotogent bygg med en flott romslig inngangshall. Museet inneholder en stor fast samling ordnet kronologisk over 1000 år fra middelalder til vår tid, men har også mange saler for skiftende utstillinger. Les videre

Søndagsbladet 080215

Kjære menighet,

torsdag skulle jeg ha holdt et innlegg under en paneldebatt ved et interreligiøst arrangement i Grønland menighetshus i Oslo. De inviterte debattantene kom fra ulike religioner. På bakgrunn av de aktuelle hendelser i Paris skulle det handle om menneskerettigheter, religion og ytringsfrihet. Da jeg dessverre fikk feber natten før og var temmelig skrall hele dagen, måtte jeg melde avbud. Men for anledningen gjorde jeg meg noen tanker som jeg hadde tenkt å bidra med.

Et utgangspunkt for meg ville være vår grunntro om at mennesket er skapt i Guds bilde. Sett sammen med det katolske menneskesynet, mener jeg at vi forstår mennesket på en dypere måte enn menneskerettighetene. Eller for å si det på en annen måte: at Gud tiltror oss å løfte oss opp gjennom moral og etikk gir oss mer verdighet enn de definerte menneskerettigheter gir. Derfor kan vi se dem inn i en større ramme og helhet. Det finnes ingen lære som beskytter den menneskelige persons verdighet så gjennomført som Den katolske kirkes lære. Les videre

Søndagsbladet 010215

Kjære menighet,

i morgen feirer Kirkens ordenslivets dag ved festen for Herrens fremstilling i templet. Jeg antar dagen er valgt fordi i evangeliet på festdagen møter vi to gamle mennesker som hele livet har ventet på å se Frelseren. Deres utholdenhet og tålmodighet peker mot en viktig dimensjon ved den åndelige i ordenslivet. Gjennom sitt liv i løfter, lengter ordenskvinnene og -mennene på en spesiell måte etter å se Frelseren. Ideelt sett «dør» de for verden når de avlegger sine løfter og foregriper den fremtidige himmelske virkeligheten.

Ordensløftene, de såkalte evangeliske råd, om leve i lydighet, fattigdom og kyskhet, foregriper den virkeligheten vi alle kommer til å leve i himmelen. Løftene selv er grunnlagt i den treenige Guds indre eget liv og har sin kilde og sitt utspring der. Les videre

Søndagsbladet 250115

Kjære menighet,

denne helgen har jeg deltatt ved samlingsdagene for diakonkadidater og – aspiranter med ektefeller på Katarinahjemmet. Jeg er medlem i bispedømmets kommisjon for diakonatet. Hovedtema for samlingsdagene er formasjon. Selv fikk jeg i oppdrag å holde et innlegg om hva formasjon er.

Det er ikke et ord som er så meget brukt i forbindelse med utdannelse på norsk. Ordet brukes gjerne i helt andre sammenhenger. Men på engelsk brukes det i den sammenhengen vi bruker ordet i vår kirke. I ordboken står det at en av betydningene av «formation» er den personlige forbredelsen som Den katolske kirke tilbyr folk for en definert misjon; et program for åndelig og akademisk utdannelse. Les videre

Søndagsbladet 180115

Flere forskningsstasjoner melder  at 2014 var det varmeste året siden målingene startet rundt 1880 på globalt plan. Det dreier seg om den gjennomsnittlige overflatetemperaturen på jorden. Og 2014 ble det uten at det var et «El niño»-år. Det betyr at det er et «normalt» år som setter ny rekord. Når det er «El niño»-år, kan det ofte bli varmere enn gjennomsnittet tilsier, mens når det er «La niña»-år, blir det kaldere. Begge begrepene er knyttet til værfenomener i Stillehavet som har innflytelse på hele kloden.

Resultatet for 2014 forteller at den gjennomsnittlige overflatetemperaturen i virkeligheten ikke har hatt noen pause i stigningen de senere år. Det som har sett ut som det har vært innenfor den statistiske variasjon over tid. Det som hele tiden har vært underslått av dem som har påstått pausen, er at temperaturen i havet hat steget sterkt i hele perioden. Havet utgjør det meste av overflatearealet. Dessuten er havet blitt varmere på stadig større dyp. Dette gir en pekepinn på at vi har en oppvarming i vente i mange tiår fremover. Les videre

Preken: Herrens dåp

På bakgrunn av det som skjedde i Frankrike i uken som gikk, gjør jeg meg tanker om frihet og ansvar knyttet til Festen for Herrens dåp:

I det Herren stiger opp av vannet, senker Den hellige Ånd seg ned over ham som en due. Ånden er ikke en due, men like målrettet som en due slår Ånden seg ned i Jesus fra Nasaret som Faderen i himmelen bekrefter som sin Sønn. Ånden tar bolig og slår seg til ro i Jesus. Jesus er det nye tempelet, Guds nye nærvær i verden.

Dette nærværet er blitt mulig fordi Sønnen i full frihet lot seg bli menneske. Sønnen handler med en frihet som er preget av det ansvar han har. Han stiller seg til disposisjon til Guds treenige plan om å fullende frelsesverket i verden. Han stiller seg i verden stedfortredende for alle mennesker. I Sønnen finner Gud et menneske som Gud har kjær, et menneske som Gud elsker så høyt at alle mennesker nås av denne kjærligheten. Les videre

Søndagsbladet 110115

Kjære menighet,

sist søndag velsignet og delte vi ut klistrelapper som er vanlig å ha over inngangsdøren til huset eller leiligheten. Jeg fikk noen tilbakemeldinger på at dette ikke er så kjent, ei heller barnemissio som kollekten og pengene gikk til.

Barnemissio ble grunnlagt i Frankrike i 1843 av biskop Charles de Forbin Jansen. Målet er at barn skal vise omsorg for barn, særlig fattige barn. Dette utviklet seg til det som i dag er «Pontifical Missionary Childhood» og som er representert i 120 land med hovedkontor i Roma. Det er blitt vanlig at kollekten holdes ved festen for Herrens Åpnebaring, når Herren viser seg som verdens lys i det lille barnet i krybben i Betlehem. I mange av verdens bispedømmer er barn knyttet til barnemissoverket og arbeider som «små misjonærer». I dag utgjør de millioner av barn. Les videre