Preken: Pinsedag, år B

Noe stort skjer i vår verdens historie. Talsmannen kommer, Sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen. Sønnen sender Ånden fra Faderen til disiplene for at de skal gå ut å vitne. Ånden setter disiplene i en bevegelse som gjør Kirken mulig. Den fører Kirken ut fra Jerusalem og inn i verden.

Med et brus kommer Ånden til apostlene som igjen var 12 etter at de med Åndens hjelp hadde valgt Mattias til å erstatte Judas. Lik tunger av ild senket Ånden seg over dem og fylte dem med en kraft de neppe hadde forventet. Les videre

Søndagsbladet 240515

Kjære menighet,

i dag vil jeg fortelle om noen ting som berører menigheten. Dere har sikkert lagt merke til at vi maler den gamle prestegården. Det er den vietnamesiske gruppen som gjør det i dugnads form. Som dere ser, gjør de et utmerket arbeid. Vi har valgt en litt mørkere og varmere gulfarge. Tanken er at huset godt kan ha en noe større kontrast mot fargene i Villa Maria og kirken.

Men en egen oppgave vil bli arbeidet med grunnmuren. Det vil bli gjort noe senere når vi har klart for oss hva som er den beste løsningen. Les videre

Preken: 7. søndag i påsketiden, år B (og 17. mai)

Vi er i verden, men vi er ikke av verden. Det er et vesenstrekk ved det å være kristen. Kristus ser farene mennesker som tilhører ham utsetter seg for i møtet med verden. Den som tar sin tro på alvor og lever i tråd med Kirkens lære, kan vekke forargelse utenfor Kirken. Ja, det kan gå så langt som at man kan bli hatet. Derfor ber Herren Faderen om å bevare dem.

Herren opplevde dette på sitt eget legeme. En av de 12 forrådte ham til tross for den nærhet med Herren som hadde vært. Da Kirken er bygget på de 12 apostler, ble forræderens plass gitt til Mattias etter at Kirken hadde begynt sitt liv og virke. Mattias den eneste av de 12 som er begravet nord for Alpene og hvis grav man kan besøke i Trier i Tyskland. Les videre

Søndagsbladet 170515

Kjære menighet,

når 17. mai faller på en søndag, blir kirkebesøket en utfordring. 17. mai bør helst være på en annen dag enn søndag … det er en dag som er verdt å nyte for seg. Når været heller ikke har tenkt å være på sitt beste, blir feiringen noe dempet.

I det siste har det vært mye omtale om russefeiringen i mediene. Noen mener at eksamen bør være avsluttet før feiringen. Det mener jeg også og jeg er glad for at jeg i 1977 hadde det slik. Jeg hadde min siste eksamen i muntlig den 16. mai. I min klasse var det bare en fjerdedel som kom opp i muntlig. Så mens jeg måtte bruke de 48 timene vi fikk til å lese, så jeg de andre guttene på bilen vår kjøre rundt og ha det gøy. Så det var bare å bite i det sure eplet. Les videre

Preken 6. søndag i påsketiden år B

Kristus definerer noe helt sentralt ved kjærligheten: han sier at ”ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner”. Det var dette han gjorde selv. Da han er Guds Sønn som er blitt menneske, kan vi spørre oss om denne kjærligheten ikke er kjærlighetens høyeste form. Det er en kjærlighet som gir seg helt for andre. Og ikke nok med det. Det er en kjærlighet som gjør det mulig for Gud i sin Sønn ved Den hellige Ånd å strømme ut til menneskene i Kirken gjennom de hellige sakramenter. Ikke bare ga Sønnen sitt liv for vår frelses skyld, nei han gir seg selv oss til næring for at vi skal kunne nå det evige liv. Det er en utrolig strøm av kjærlighet som har sitt utspring i Gud og som flommer ut i verden gjennom Kirken.

Vi tar denne legemliggjorte kjærligheten inn i oss hver gang vi går til kommunion, hver gang vi får absolusjonen i skriftemålet. Vi vil bli i denne kjærligheten og la denne kjærligheten prege oss og flyte ut av oss gjennom vår måte å være på. Johannes skriver om dette i sitt første brev i dagens første lesning. Kjærligheten springer ut av Gud og den kjærlighet vi lever og utviser er båret av Guds kjærlighet. Les videre

Søndagsbladet 100515

Kjære menighet,

jeg så i går på filmen på Aftenpostens nettside med Teodor Glomnes Johansen og hans opplevelse av jordskjelvet som rammet Nepal mens han selv var på vei opp til Mount Everest. Det er et sterkt innslag på i overkant av 13 minutter og er verdt å se.

Det var andre gang han måtte avbryte oppstigningen. Forrige gang han var på vei oppover, gikk raset som tok med seg mange sherpaer. Jeg husker det ble vist et foto fra oppstigningen hvor det var en mengde mennesker i kø på vei oppover. Nå var det rundt 1000 i området da jordskjelvet skjedde. Les videre

Søndagsbladet 030515

Kjære menighet,

om en måned feirer vi Kristi Legemes og Blods fest, en av kirkeårets sentrale fester. Hvordan ville det være om vi gjør den festen, den søndagen, til en menighetsfest? Vi er jo etterhvert blitt så mange i menigheten at det ikke lenger er mulig å samles alle i en messe. Men kan det likevel være mulig å gjøre noe som er felles?

Tanken er at vi har våre messer, men at vi samles til en prosesjon etter messen kl. 11. Langs prosesjonens vei er det vanlig å forberede fire «altre», dvs. steder hvor prosesjonen stopper. Det leses tekster fra Det nye testamentet om eukaristien og synges sanger. Stoppen avsluttes med en sakramental velsignelse før man går videre. Les videre

Søndagsbladet 260415

Kjære menighet,

En tid tilbake nevnte jeg filmen «Interstellar» i Søndagsbladet. I mellomtiden har jeg kjøpt filmen og faktisk sett den to ganger. To ganger fordi den inneholder meget vitenskap og er ikke helt enkel å forstå første gang. Jeg liker filmer som krever noen gangers gjennomsyn for virkelig å få tak på hele innholdet, de ulike lag i filmen og linjer og sammenhenger man ikke nødvendigvis ser helt ved første titt.

Når jeg har sett en film, synes jeg det er interessant å se bonusmaterialet hvor det forklares hvordan filmen er  laget. Det gode med filmen Christopher Nolan har laget, er at det er en ekte film, altså spilt inn på filmruller med kamera. Den er ikke digital. Det er også i liten grad brukt CGI, men likevel er selvfølgelig en del av bildene fra rommet laget med data. Men de er projisert på lerret utenfor romskipenes vinduer og ikke på green screen, slik at astronautene virkelig ser ut av vinduene. Romskipenes interiør er dessuten laget i full skala for å gjøre bevegelsene til astronautene mer autentiske. Når de er vektløse, er fartøyet satt vertikalt og skuespillerne henger i vairer og fires ned. Det er altså snakk om ekte filmtriks i bokstavelig forstand. Bare det gjør filmen verdt å se i vår digitaliserte tid. Les videre