Fagre nye verden? – Søndagsbladet 210517

Kjære menighet,

nylig avsluttet jeg Aldous Huxleys «Fagre nye verden» i den nye oversettelsen på norsk. Jeg hadde lest den tidligere på engelsk. Jeg synes det er en god bok som fortsatt er meget aktuell i sin fremtidsvisjon selv om den er skrevet i 1932. De siste debatter om fostre med Dows-syndrom satt i gang av Sterri, eller om menneskeverd, viser at Huxley så farene når mennesket vil perfeksjonere seg selv og ikke godt seg som det er. I bunnen ligger det et ønske om å skulle spille gud i skaperverket, samtidig som det viser at ironien om Adam og Evas fall for fristelsen til å erkjenne som Gud i Det gamle testamentet, er like aktuell fortsatt. De erkjente bare at de var nakne, blottstilt overfor hverandre og overfor Gud.

Veien til sorteringssamfunnet som Huxley så godt utmaler ut fra hans samtids muligheter, er en vei vi har begynt å gå. Også «idealene» om å forandre på kroppen (dersom de da ikke dreier seg om nødvendige kosmetiske inngrep etter ulykker) og lage «skjønnhet», ligger i samme gate. Les videre

Fátima – Søndagsbladet 180517

Kjære menighet,

i går, på den 13. mai, var det 100 år siden Maria åpenbarte seg for tre barn ved Fátima i Portugal. Dagen var en søndag da den ti år gamle Lúcia Santos og hennes to ynge søskenbarn, Jacinta Marto og Francisco Marto, gjette sauer på et område kjent som Cova de Iria, tre kilometer fra Fátima. De så en kvinneskikkelse som «strålte klarere enn solen» som svevde over bakken. Skikkelsen fortalte at hun ville åpenbare seg på samme sted den 13 hver måned, seks måneder på rad. I disse åpenbaringene oppfordret hun barna til å gjøre bot og å ofre for å frelse syndere. Barna fikk også beskjed om å be rosenkransen hver dag. Denne bønnen er nøkkelen til både personlig fred og verdensfred ifølge åpenbaringen. Barna fikk også del i tre hemmeligheter.

Ryktene om åpenbaringene spredte seg raskt og tusenvis av mennesker begynte å strømme til Fátima. Herredsfogden prøvde å hindre dette, men det lot seg ikke stoppe. I tiåret etter hendelsene ble Cova da Iria besøkt av to millioner pilegrimer. Et kapell ble reist av lokalbefolkningen. Les videre

Damian – Søndagsbladet 070517

Kjære menighet,

onsdag feirer vi minnedagen for den hellige pater Damian de Veuster SSCC. Engang sa Mahatma Gandhi dette om ham: «Politikkens og pressens verden kjenner bare få helter som kan sammenlignes med Molokais pater Damian. Det er en lønnsom anstrengelse å søke kilden, hvor slikt heltemot har sin opprinnelse.»

Damian ble født den 3. januar 1840 i landsbyen Tremelo i Belgia. I 19 års alderen trådte han inn i vår orden. Året etter avla han sine evige løfter. Damian ønsket å virke i misjonen og fikk dra til Hawaii. Den 21. mai 1864 ble han presteviet av biskop Maigret SSCC i Honolulu. Les videre

Preken: 4. søndag i påsketiden – år A

Foran oss alle ligger en ukjent framtid. Ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe. Men i dagens evangelium møter vi en som kjenner framtiden og som ønsker å lede oss gjennom livet.

Jesus kaller seg her for den gode hyrden. Altså ikke bare en god hyrde, men den beste som finnes.

På gresk finnes det to ord for god. Det ene betyr god i moralsk forstand, det andre betyr også vakker, vel skikket til. Det er det siste ordet som er brukt her. Ingen er så godt skikket til å være hyrde som Jesus. Det første han sier om seg selv er: ”Jeg gir mitt liv for fårene” Les videre

Førstekommunion – Søndagsbladet 300417

Kjære menighet,

i går feiret vi Førstekommunion på norsk i menigheten. 26 barn mottok Herrens legeme for første gang. De var blitt godt forberedt på denne store dagen og det var fint å se hvordan de gledet seg til dette første dype møtet med Herren.

Det er kjernen i vår kirkens virksomhet at Herrens legeme og blod blir tilgjengelig i det forvandlede brødet og den forvandlede vinen. Dette er et stort mysterium som Gud gir oss del i. Samtidig viser det oss på hvilken genial måte Gud har gjort seg selv tilgjengelig for de troende. Skaperen gir seg til skapningene. Les videre

Preken: 3. søndag i påsketiden – år A rev

De to disiplene som er på vei til Emmaus snakker sammen om det de har opplevd i Jerusalem. Det har vært rystende å bli vitne til at Herren ble tatt til fange og til slutt henrettet på korset. Mens de går kommer så Herren og slår følge med dem, men underlig nok kjenner de ham ikke igjen. Det at Herren ikke uten videre blir gjenkjent, er noe vi møter i flere av beretningene om Herrens oppstandelse i de ulike evangeliene. Dessuten kan han plutselig være tilstede eller like brått være borte igjen.

Disse vitnesbyrdene og beskrivelsene gir oss en klar pekepinn om at han er forandret gjennom oppstandelsen. Han er ikke vekket til live gjennom reanimasjon, men stått opp til en annen virkelighet enn vår. Oppstandelsen er noe helt nytt og annet. Likevel fremstilles den oppstandene Herren av Lukas i de samme tjenestene som den jordiske Jesus: han underviser disiplene, spiser med dem, åpner deres øyne for sannheten. Disse beskrivelsene gjør oppstandelsesberetningene sannferdige. De er ingen fantasi. Les videre

Ferming – Søndagsbladet

Kjære menighet,

i går hadde vi gleden av å ferie fermingen av 29 konfirmanter. Det har vært med to til i undervisningen, men de fermes på andre tidspunkt. Årets kull har vært et fint kull å arbeide sammen med. I fjor var vi så heldige at de fleste kunne være med på en helgetur til Mariaholm for å begynne kurset. Dette gav gruppen en god start som gruppe. Flere fikk kontakt med hverandre også utenfor undervisningen. En god del var også på påskeleir nå nylig på Mariaholm, noe som gleder en gammel Mariaholmer. Blant mine mange opphold der, var det nettopp også påskeleirer. Dette er noe av det beste NUK har å tilby ungdom.

For at ikke kirken skulle bli for full, ble gruppen delt i to. Den første gruppen var noe mindre, med 13 stykker. Deretter fulgte 16. Men underlig nok var kirken bare halvfull med de 13, men stappfull med 16. Les videre

Preken: 1. påskedag

Vi møter i dag to av de fremtredende disiplene i Johannesevangeliet. Det er på den ene siden Peter som representerer det kirkelige embede og på den andre siden Johannes som representerer den kirkelige kjærlighet. Peter er klippen som Kristus bygger vår kirke på, den første pave som har i oppdrag å garantere kirkens enhet og tro. Johannes er disippelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til Herrens hjerte. Johannes skrev kjærlighetens evangelium.

Disse to er to søyler i Kirkens vesen, to søyler med hvert sitt helt spesielle forhold til Herren. Plutselig blir de alarmert av Maria fra Magdala, ikke hvilken som helst kvinne, men kvinnen som representerer den tilgitte synder og som litt senere fikk i oppdrag av Herren å forkynne hans oppstandelse til apostlene. Kirken har derfor gitt henne ærestittelen «Apostlenes apostel». Tre sentrale skikkelser i den unge kirken. Les videre