Preken: 3. søndag i kirkeåret

De fire fiskerne Simon, Andreas, Jakob og Johannes lot med en gang alt de hadde ligge da Jesus Kristus oppfordret dem til å følge ham. Det er en overraskende og ikke akkurat vanlig måte å reagere på når en ukjent kaller. Man gir ikke uten videre opp alt man har og gjør.

Men vi kan tenke oss at Kristus likevel ikke var så ukjent. De to brødreparene som han gjorde til sine disipler ved Galilea sjøen hadde nok hørt om ham på forhånd. De hørte til kretsen rundt Johannes Døperen. Han hadde gjort dem oppmerksom på Jesus fra Nasaret og de hadde kanskje allerede snakket med ham. Da han nå kom vandrende langs sjøens bredd og bad dem om å følge ham, var deres skritt over i Kristi etterfølgelse forberedt.

Preken: 2. søndag i kirkeåret

Et navn er viktig. Navnet markerer personen. Vi tror at Gud kjenner oss alle ved vårt navn. Og det er godt. Men vi derimot kan ofte ha vanskelig for å huske navn. Selv om vi mener det godt, selv om vi er interessert i en annen og vi husker en del personlige detaljer, navnet kan være helt glemt. Ansiktet, jo, det kan vi huske. Men hva i all verden var det du het? Vi kan snakke sammen uten å måtte komme inn på det pinlige å måtte avsløre at jeg har glemt navnet. Alle ønsker vi selvfølgelig å bli gjenkjent også ved vårt navn. Hvis andre ikke husker navnet vårt, kan vi føle oss fornærmet.

Stille på bloggen

Det er plutselig blitt en stund siden jeg skrev noe på bloggen. Det var i grunnen ikke tenkt slik, men slik ble det. Sist søndag holdt jeg ingen preken på vanlig måte, bare en kort for barna i barnemessen. Selvfølgelig skjer det alltid noe jeg kunne uttale meg om, men jeg får ikke alltid satt meg ned for å skrive slik jeg kunne tenkt meg.

Cato, Dagmar, Emil og andre

Det er sikkert morsomt å sette navn på stormer, i Norge er vi snille og fordeler dem mellom kvinne- og mannsnavn. Skjønt for personer som bærer de samme navnene kan det være ubehagelig da avisene kan ha heftige overskrifter som kan føre til mye latter.

Året som er gått, har globalt vært full av rekorder på den ekstreme fronten og forteller oss hva vi har å vente i den nære fremtiden. Riktignok var den globale gjennomsnittstemperaturen målt til å være den 10. høyeste noensinne, altså intet rekordår. Men dette blir fort gjort til skamme, fordi året var de varmeste “La niña” år som noen gang er registrert. Slike år er gjerne kaldere enn normalt. Denne grafikken gir en oversikt:

Statusrapport internett 2011

Jeg arbeider med denne bloggen og med en fotonettside på internett. 2011 var det første året jeg har arbeidet et helt år med begge. Hvordan har bruken vært? Denne bloggen er på norsk, mens fotonettsiden er internasjonal tilgjengelig ved at den er på engelsk og tildels oversatt til fransk. Denne bloggen er blitt besøkt tre ganger mer enn fotonettsiden.

Preken: Første nyttårsdag 2012

Julen er en vandring gjennom Guds skjønnhet. Begriper vi hvor vakkert det er, det Gud gjør? Julen er så stor en fest at den feires gjennom åtte dager som om det var én dag, en oktav. På oktavdagen feirer vi kvinnen, Maria, som stilte seg til disposisjon for Guds vilje. Oktavdagen faller sammen med det nye årets første dag. Slik spenner julemysteriet en bue mellom det gamle og det nye året.

Da Gud valgte å tre inn i menneskenes virkelighet og historie for å frelse oss, måtte han dele vårt liv fullt og helt, i alt bortsett fra synden. Derfor ble Maria forberedt ved Den hellige ånds virke til å kunne bære frem Guds Sønn. Slik kunne han virkelig bli én av oss ved å komme i vårt kjød. Han tok på seg vår menneskenatur ved å la seg føde av en av våre kvinner og slik bli menneske innenifra.

Preken: Nyttårsaften

Ved årets slutt er det vanlig at vi tenker tilbake på det som har vært og at vi skuer utover året som kommer. Hver enkelt har vi sikkert en mengde å tenke over. Her i kirken kan vi overlate alt i Guds barmhjertige nåde, alt, enten det måtte være av det gode eller det onde. Tiden er Hans, alt tilhører Ham og alt kan vi gi tilbake til Ham. Han er altets Herre.

Julehilsen

Kjære lesere av bloggen,

det kom et lys inn i vår verdens mørke som er helt forskjellig fra alt annet lys. Eller alt annet lys kan sies å være en lignelse på dette unike lyset som kom. Det unike lyset som har sin kilde i Gud, i Guds evige lys. Et lys som er av en helt annen kvalitet enn alt annet lys, da det er Guds kjærlighets lys. Et lys som lyser innenifra, et lys som legges i våre hjerter i dåpen og som vi kan synliggjøre gjennom vårt liv, våre ord og våre handlinger. Et lys som kan forvandle og omskape dersom det får lyse. Lyset som kom er Guds egen Sønn. Lys av lys. Lys som skinner i mørket. Det mørket som vi så, så tydelig den 22. juli og som vi ser mange steder. Som vi kanskje ser i vårt hjerte. Dette mørket kan skjule lyset, dekke det over, men ikke overvinne det. Lyset er sterkere enn mørket og alle som åpner seg for lyset, kan la lyset overvinne mørket. Vår verden trenger lyset, ikke mørket.

Måtte julens mange lys skinne for oss som tegn på det evige lyset som kom i Jesus Kristus og som har frelst oss gjennom Herrens død og oppstandelse!

Jeg ønsker dere alle en velsignet julehøytid