Søndagsbladet 270714

Kjære menighet,

det er en underlig ting som skjer i disse dager. For tre år siden opplevde Norge det store terroranslaget bare en uke før den hellige Olavs festdag, den 29. juli. Og i år opplever vi at sikkerhetstjenesten i Norge utsteder advarsel om et mulig snarlig terrorangrep mot landet i uken før Olsok. Det er foruroliggende at de ikke vet hvor eller når. Dermed oppnår terroren noe av sitt mål nettopp ved å skape frykt og usikkerhet.

Den hellige Olav er Norges vernehelgen og det er viktig at vi ber ham om forbønn i denne utfordrende tiden. Men som så ofte i tiden rundt Olsok, skrives og menes det forskjellige ting om Olavs hellighet i aviser og andre steder. I bakgrunnen ser jeg en utbredt misforståelse. Mange tror at Olav regnes som hellig ved hans måte å være og handle på i sitt virke som viking og konge. Og ved å se på hans livsførsel, avviser de hans hellighet. Nylig mente en at han var sadist. Les videre

Søndagsbladet 200714

Kjære menighet,

sist søndag ble fotball VM avsluttet. Jeg antar at en god del av medlemmene i menigheten fulgte med på denne og da spesielt de siste kamper. Selv fikk jeg sett finalekampen på en storskjerm i Fjordstova i Skjolden hvor jeg var ankommet samme ettermiddag, kvelden før familieleiren skulle begynne. De to familiene som hadde vært med på å forberede leiren var også tilstede med sine barn. Det gav en god stemning i fjernsynsrommet.

Personlig har jeg jo tilknytning både til Argentina og Tyskland, så jeg satt og så den svært så spennende kampen med et delt hjerte. På fredag den 11. juli ble jeg oppringt av en journalist i avisen Vårt Land som intervjuet meg til spalten «Sist, men ikke minst» på avisens bakside nettopp om den forestående fotballkampen. På en eller annen måte hadde de funnet ut at jeg har bodd og virket i begge landene. Les videre

Søndagsbladet 130714

Kjære menighet,

i dag reiser jeg til Skjolden i indre Sognefjord for å delta som prest ved årets familieleir. Jeg har hatt gleden av å få ledsage familieleirene i en rekke år nå. En god del familier har vært på mange av leirene, mens andre har vært en eller noen få ganger på leirene.

Tanken bak leirene utviklet seg før jeg var kommet tilbake fra Argentina i 2002. Den gangen lå vekten noe mer på en retrett for familien. Jeg var ikke med på den første leiren i 2003, men i årene etter har jeg vært på alle. Les videre

Søndagsbladet 060714

Kjære menighet,

den 6. mai 1806 ble en liten, men meget vakker statue av Jomfru Maria betrodd til min kongregasjons omsorg og plassert i våre søstres kapell i Rue de Picpus. Denne statuen er kjent som Vår Frue av Freden og er 33 centimeter høy uten sokkelen. Maria, som lener seg lett til venstre, bærer en gresk lukket tunika som går ned til føttene, iført sandaler i romersk stil. I høyre hånd holder hun en olivengren, mens hun bærer Jesusbarnet på venstre arm. Han har korset i høyre hånd og en jordklode i venstre. Alle detaljer er meget gjennomførte og nydelige. Den må ha vært laget av en meget dyktig kunstner og det før 1530.

Statuens historie er nært knyttet til en familie ved navn Joyeuse. I 1518 flyttet Jean de Joyeuse til Château de Couiza i Bas-Languedoc, som hans hustru Françoise de Voisins hadde med som medgift. Statuen, som da var ganske ny, kom dit rundt 1530. Den ble gitt til deres fromme sønn Guillaume, som i 1561 brakte den til Toulouse. I sitt ekteskap med Marie de Batarnay fikk han syv barn, og det var sønnen Henri som arvet statuen. Les videre

Søndagsbladet 290614

Kjære menighet,

kommende torsdag kommer vi til å overta Villa Maria. Da vil ombygningsarbeidet være så og si avsluttet. Det vil fortsatt gjenstå noen arbeider, spesielt ute. En del kan ikke gjøres før brakkene og annet er fjernet. Dessuten vil trappen ute til annen etasje bli levert i slutten av august. Den vil bli i metall og sort i farve.

Inne foregår mange av de avsluttende arbeidene. I kjelleren er toalettet som ikke har eksistert på noen tegning blitt fjernet. Nå mures det en ny vegg mot krypkjelleren hvor det også blir satt  inn en dør. Gulv og vegger males. I et av rommene vil det bli satt opp boder med nettingvegger. Ennå foregår det en del elektriske sammenkobliner i ventilasjonsanlegget. Anlegget selv er ennå ikke kjørt. Vi håper det fungerer som det skal med en gang. Les videre

Preken: Kristi Legemes fest

Jødene er sjokkert over Herrens ord. De forstår virkelig ikke hva han snakker om. Det er da ikke lov å spise menneskekjøtt eller drikke blod! De må ha blitt meget støtt og provosert av Herrens tale om at de må spise hans legeme og drikke hans blod for å ha liv i seg. Misforståelsen er at de tenker konkret på et feil plan. De er ikke stand til å forstå den sakramentale dimensjonen av virkeligheten. Det dreier seg om legeme og blod, men gitt konkret i en annen form enn blodig kjøtt.

De forstår heller ikke at Jesus er Guds Ord som ble menneske, den levende Guds Sønn. Han er sendt av Faderen for å frelse menneskene. Frelsen skjer gjennom Sønnens fullstendige hengivelse. En hengivelse som blir oss til del gjennom hans legeme og blod. Les videre

Søndagsbladet 220616

Kjære menighet,

i mange katolske land, er Kristi Legemsfest en stor fest. I en del land feires dagen som fridag på tordag, mens i mange andre land feires festen på søndag. Mange steder holder man flotte prosesjoner med Sakramentet. I Norge har tradisjonen blitt tatt opp igjen noen steder. Tanken er at Kristi legeme ikke bare skal være skjult tilstede i tabernaklet, men også synlig tilstede i verden.

Da jeg var kapellan i Primasens i Tyskland, fikk jeg en gang være med ute på landsbygden. Vi gikk en lang prosesjon med fire stasjoner. Ved hver stasjon var det bygget et flott alter med fine dekorasjoner og mange blomster. Vi prester skiftet på å bære monstransen under en vakker baldakin. Årets førstekommunionbarn var med i prosesjonen i festklærene fra kommunionen. Mange barn strødde kronbalder fra blomster på veien foran Herrens legeme. Les videre

Søndagsbladet 150614

Kjære menighet,

en av de viktige sidene ved menighetslivet er katekesen som gis barn og ungdom. Her lærer de mer om Gud, Kirken, vår tro og meget annet de trenger for et liv som katolikker. Samtidig får de oppleve samvær med andre på egen alder eller med både ynge og eldre barn og ungdom. Dette er mulig takket være våre kateketers frivillige innsats. Deres tjeneste er en side av legfolkets apostolat i Kirken i samrbeid med prestenes oppdrag. Derfor er det uvurderlig for menigheten at enkelte av dens medlemmer er villig til å undervise barn og ungdom.

I mange katolske land er det  katekese før førstekommunion og før konfirmasjonen. Mens i årene mellom disse to festene får barn og ungdom undervisning i skolen. Men i Norge er det ikke slik, derfor tilbyr vi undervisning fra og med 2. skoleår til og med 9. skoleår. Vi trenger altså kateketer for åtte undervisningsår. Les videre